Maria og Thomas

Back to reality

2010-08-17T19:16:00.002+09:00

Da er vi hardt og brutalt kommet tilbake til hverdagen igjen. Jeg har forflyttet meg til Volda, mens Thomas er en svipptur på jobb i Korea. (Svipptur og svipptur, 6 uker!!) Nå skal jeg fortsette utdanningen min her, da jeg har to år igjen av lærerutdanningen min.

Leiligheten er fin, lys med store vinduer og ligger i gåavstand til høgskolen, det passer oss ypperlig. Nå gjenstår det bare å komme på plass, noe som vil komme til å ta litt tid. For tiden sitter jeg i den eneste stolen på stua med en liten krakk som bord for tekoppen. På soverommet finner du ingen seng, men jeg sover som en prinsesse på gulvet mens vi venter på senga vår som kommer fra Korea... Ting tar litt tid, men heldigvis ikke lengre enn at det går an å vente - bra jeg er tålmodig av natur. Jeg tenker heller på hvor godt det skal bli å endelig slenge seg ned i sofaen etter en lang dag på skolen. For ikke å snakke om å ligge på tvers i senga istedet for å ligge på gulvet sammen med hybelkaninene. Uansett, jeg tror leiligheten blir trivelig etterhvert, når jeg får innredet det som jeg har planlagt. Det blir bra! :)

Den eneste madrassen vi har i hus - spikermatten. Passer godt på på stua for litt tv-kos, synes nå jeg!

Norge

2010-06-24T21:52:00.004+09:00

Jeg kom til landet for 1,5 uke siden, og det har gått slag i slag siden natten jeg landet. Jeg har begynt i sommerjobb i år som i fjor, og stortrives. Her er fjorårets bildeinnlegg om hva sommeren bør inneholde for min del!

En ting som burde vært på listen, er Landsskytterstevnet. I år drar vi til Elverum for å være med, sammen med flere venner. (Thomas skyter, jeg er bare med og bærer utstyr...)

LS på Evje, 2009. Skyttere med sine respektive caddier

Nå reiser Thomas straks fra Korea til Norge, og jeg flyr til Oslo i morgen tidlig. Der møtes vi for å være med i bryllupet til Hanna og Dan, venninnen min som til vanlig bor i Australia. Det blir stas!

5 dager til avreise!

2010-06-08T17:52:00.004+09:00

Da er det ikke lenge til jeg tar et siste farvel med landet vi har bodd i siden i fjor sommer. Jeg har blitt kjent med mange, og sagt adjø til minst like mange. Etterhvert blir man vant med at det kommer nye folk til byen, mens det samtidig er noen som drar... Prosjekter på verftene rundt både startes og avsluttes til enhver tid, og det blir en naturlig, konstant gjennomtrekk i byen.

Vi har nettopp kommet tilbake fra Ulsan, etter en flott tur på Filippinene! Vi dykket, spiste god mat og døste i sola. Tenker jeg kommer med noen bilder derfra etterhvert. Nå må vi pakke ned alt i leiligheten som er vårt før vi sender det hjem til Norge. Heldigvis har vi allerede klart å skaffe oss leilighet i Volda til høsten, og det er bra, for da kan vi sende "hele leiligheta vår" dit!

Uansett, midt i styret så fant jeg en oppskrift på en blomst jeg måtte bare teste ut:

Ulsan + en liten getaway i Stillehavet

2010-05-27T13:41:00.004+09:00

I de siste dagene har vi vært i Ulsan, en by på østkysten med 1,1 mill. innbyggere. Her ligger blant annet verdens største skipsverft, Hyundai Heavy Industries. Thomas måtte hit en svipptur for å jobbe, så da ble jeg like gjerne med. Byen ligner på resten av byene i Korea jeg har sett: grå, støvete og med høye blokker tett i tett.

Utsikt fra leiligheten i utkanten av byen, 22. etasje

Området med det grønne nettet er kun for de fine, rikeste koreanerne som vil øve på golfsvingen sin. Vi hvite har visstnok ikke adgang i hele tatt.

En liten del av verdens største verft, bittelitt større en Fosen Mek. ;)

Med i kofferten fikk jeg også streng beskjed om å ta med passet, vi hadde nemlig en plan om å ta en svipptur ut av landet hvis Thomas fikk tid. I går kveld satt vi og kikket på forskjellige destinasjoner, og jammen reiser vi ikke til Filippinene nå i dag! Først tenkte vi å dra til Hawaii, men siden visumsøknaden kunne trenge opptil 72 timer for å godkjennes valgte vi å droppe det. Nå drar vi først til hovedstaden Manila og blir der en natt, så stikker vi mest sannsynlig til Boracay eller noe lignende etterpå. Vi får se, turen videre ordner vi når vi kommer frem til hotellet. Det blir en kort tur på 6 netter, og vi satser på fint vær!

Boracay - greit for meg...

Nå må vi bare spise lunsj, pakke snippesken og etterhvert komme oss avgårde til flyplassen, så kanskje kommer det noen oppdateringer fra Filippinene senere?

Takk-for-hjelpen-gave

2010-05-23T18:44:00.001+09:00

For en liten stund siden ble jeg og Thomas spurt om vi ville hjelpe til ved en koreansk barnehage i byen. De skulle ha en dag der de alt skulle foregå på engelsk, og da trengte de frivillige som ville hjelpe til med pratingen. En kollega av Thomas har en gutt som går der, men tilfeldighetene gjorde at han og kona ikke kunne møte opp, så da stilte vi opp i stedet!

Vi fikk en post vi var ansvarlige for, og det var legekontoret. Thomas ble utpekt som lege mens jeg ble sykesøster, og sammen skulle vi spørre barna om de var syke, hvor de hadde vondt, måle høyde, kjenne etter feber osv. Timene gikk fort, og jeg (kan bare snakke for meg selv) syntes det var kjempegøy!

Denne uken traff vi paret igjen, og da fikk vi en liten gave som takk for hjelpen. Det hadde vi ikke ventet, så koselig!

Håndmalte, matchende kopper, laget til oss på en liten butikk her i byen.

Matforvirring 2

2010-05-21T13:31:00.003+09:00

For lenge siden, helt i starten faktisk, var det ganske vanlig at vi prøvde og feilet for å finne ut hva slags mat som fantes på butikkene. Vi kikket, luktet, gjettet vilt og klemte for å finne det vi ville, men innimellom feilet vi dypt.

Første gangen var da Thomas plukket med seg en pose ris. Her ser du jeg nevner det: "Vi tror vi har kjøpt oss ris til middagen i kveld, enten det eller puffet ris... Eller kanskje risengryn? Vi får se når vi prøver å koke den!" Vel... for å si det sånn, det var ingen av delene. Jepp, vi hadde nemlig kjøpt flere kilo med havsalt. Nå tenker du sikkert at havsalt ikke ligner verken i form eller fasong, men gjennom tykk plastemballasje så kan det faktisk ligne mistenkelig. Det mente iallefall vi...

1,5 kg med havsalt, hva bruker vi det til da?

Så var det den gangen vi fant forskjellige pakker med tacolefser i frysedisken. Vi kjøpte to forskjellige, og den første pakken var prima. Den andre pakken, den blåste seg litt merkelig opp under steking. Jada. Butterdeig passer bare sånn rimelig bra til taco...

Matforvirring

2010-05-20T13:23:00.004+09:00

I morges slengte jeg frem stekepanna for å steke meg egg til frokost. Jeg tok fram den nye pakken med egg, plukket ut ett og kakket det mot kanten på panna. Det kom en tett, rar lyd, og jeg så plutselig for meg at det var en død kylling jeg hadde kakket på hos, så jeg knep sammen øynene mens jeg slapp egget fra meg (jada, feiging). Da jeg åpnet øynene oppdaget jeg at egget var brunt og stivnet inni, hva søren er dette?
Alle eggene var like inni - så det skal vel være sånn, men... Pakken sto sammen med vanlige eggekartonger, sånn går det når man ikke forstår etikettene.

Og jeg som hadde så lyst på egg til frokost!

Etterpå ringte jeg Thomas, som klarte å finne ut at eggene er kokt i noe brunt (?) slik at hele egget blir farget fra innerst til ytterst. Det lukter ganske merkelig kan man si...

Nysgjerrighet og buse i nesa

2010-05-19T14:00:00.005+09:00

Innimellom lurer jeg på om jeg ligner på en klovn, har en stor buse i nesa, har fått rosa hår over natten eller om jeg har to forskjellige sko på meg. Koreanerne er nemlig veldig nysgjerrige og glade i å se/stirre. Det er greit, vi ser jo sikkert litt rare ut... Som oftest er det koselig, men noen ganger kan det gå litt over styr. Senest på søndag (da jeg var på blomsterjakt), var det en eldre dame som kikket på meg med et grettent, skulende blikk. Hun nærmest vrengte leppa i Elvis-stil da hun mumlet til mannen sin og prikket han på skulderen for å få han til å se min vei. Nå er jeg ikke såpass paranoid at jeg tror "alle ser på meg", men når man er i en folketom gate og ser en slik reaksjon er det ganske lett å skjønne at det mest sannsynlig var meg hun vrengte leppa til. Jeg var nødt til å passere ekteparet, så jeg tok av meg solbrillene og sendte henne det mest hyggelige smilet jeg fikk frem, ektefølt og uten frekkhet. Hun ble så paff at hun slo øynene kjapt ned, men jeg tror jeg fant et flaut, lite smil langt der inne.

Ellers så er det mest av de koselige historiene. Barn på butikken kommer gående rett mot deg, stirrer opp med store øyne og blir stående og kikke på deg. Der står de noen sekunder før de stolt slenger frem det ordet de har lært på skolen: HELLO! Så løper de og gjemmer seg bak mamman eller pappan sin. Noen ganger rekker jeg å si hei tilbake før de forsvinner, og da kniser de høyt. Voksne folk derimot, henger innimellom oppi handlevognen vår for å se hva vi handler, og en gang ble jeg vasket inn i et hjørne av vaskedamen på supermarkedet mens hun prøvde å få med seg alt jeg hadde i vognen.

Haha, glemte å nevne den gangen vi var på museum og en hel busslast med elever kom stormende mot oss. Jeg kom meg unna, men Thomas stakkar, han ble omringet og denne setningen klang nok lenge i hodet hans etterpå: What's your name, my name is ...! HELLOO! Han forsvant i massen, og han måtte omtrent kjempe for å komme seg ut av gruppa og inn i bilen. Da vi kjørte fra parkeringsplassen følte vi oss som noen kjendiser da vi ble vinket ut fra plassen mens alle ropte byebye av full hals.

Rart å si det, men vi begynner nesten å bli vant til det. Vi får håpe det ikke blir en nedtur å komme hjem igjen til en normal tur på butikken.

Ha en fin dag, hilsen klovnene i Okpo!

Dagen derpå

2010-05-18T13:03:00.006+09:00

Etter et strålende vær på 17. mai følger 18. mai med regn i bøtter og spann. Det blåser så det knaker i bygget vi bor i. Egentlig tenkte jeg meg på "strikkelunsj" idag med damene, men jeg holder meg hjemme. I stedet tenkte jeg å hekle et par labber/lugger/sokker til et vennepar hjemme som venter barn i sommer, den norske sommeren er jo ikke kjent for å være den varmeste.

Regn på vinduet

Her ser du bygningene vi ser fra stua, oppned i regndråpene! Stilig!

17. mai!

2010-05-17T21:45:00.005+09:00

Da var årets 17. mai vel gjennomført, mørket har kommet og gjestene har gått hjem. I dag gikk vi i tog sammen med vel 2-300 nordmenn. Med oss hadde vi politimenn på motorsykler som dirigerte trafikken og passet på, (vi blokkerte jo gatene, akkurat som hjemme), biler med høyttalere der det ble forklart på koreansk hva som foregikk og masse norske flagg. :) Fremst gikk en mann med boomblaster på skuldra og spilte korpsmusikk. Koreanerne flest så glade ut og smilte og lo av oss der vi gikk, så det gikk bra!

En del av toget

Venter på heisen

Han sjøl

Håper alle har hatt en flott dag der hjemme!

HIPP, HIPP HURRA!

2010-05-16T14:57:00.009+09:00

...neida, vi har ikke ranglet av og feiret 17. mai enda.

Idag har nemlig Thomas bursdag, HIPP HIPP HURRA! Dagen idag feires med en ordentlig søndagsmiddag og kanskje en film, regner med det blir mer feiring i morgen. :) Etter midnatt i går dro jeg med meg Thomas på takterrassen i bygget for å sende opp et par bursdagsraketter vi hadde liggende. Tja... det var vel mer kinaputter enn rakett det jeg fant, men gøy likevel!

En liten kinaputt

Jeg prøvde å kjøpe blomster idag for å pynte litt, men det gikk ikke så bra. Første blomsterbutikken hadde ingen fine blomster (koreanerne er i overkant glade i knallfarger som oransje osv.), den andre lot meg ikke få komme inn (sikkert fordi hun ikke ville snakke engelsk med meg) og den siste hadde faktisk søndagsstengt (noe som er uvanlig...). I stedet kjøpte jeg med is hjem, føler det ble en fullverdig erstatning for en bukett med blomster. ;)

Nå skal jeg sette steka i ovnen og stryke bunadsskjorta til i morgen, så kommer bursdagsbarnet snart hjem fra jobb. Ha en fin dag!

PS: Endelig har sommeren kommet til Okpo. Idag våknet jeg opp til 25 grader i skyggen, jeg klager ikke!

17. maifeiringen i Okpo

2010-05-15T15:00:00.003+09:00

På mandag er det 17. mai. Da blir det tog, norske flagg og bunad. Satser på fint grillvær! Sjømannskirken i Okpo arrangerer tog og mat, de har til og med ordnet med polititillatelse sånn at innbyggerne ikke tror vi går i aksjonstog med norske flagg og roping gjennom gatene. Kanskje ikke så dumt?

Pip!

2010-05-15T00:42:00.005+09:00

De siste tre ukene har gått utrolig raskt. Først kom foreldre og svigers på besøk i Okpo, og etterhvert reiste vi sammen til Beijing for å være sandalturister. Vi gikk på muren, besøkte den forbudte by, var på kungfu-show og koste oss. Jeg håper og tror at besøket hadde det kjekt både i Korea og Kina, til tross for døgnvillhet og utfordringer med omregning til den nye valutaen. Øynene var store (og gliset større) da de første gangen tok ut flere hundre tusen i en minibank... ;)

Turister

Thomas og muren

Foreldrene reiste hjem fra Beijing mens vi dro sørover til Xiamen, hvor venneparet vårt Cathrin og Gøran bor. De bodde tidligere i Okpo, men flyttet til Xiamen tidligere i år. Det var veldig kjekt å besøke de, og ikke minst treffe Cathrin igjen (som jeg har savnet masse!). Vi kommer fra omtrent samme sted hjemme i Norge, så det blir nok ikke siste gangen vi ser hverandre. :) Turen vår endte i matforgiftning og tjo og hei, så vi var heldige som klarte å snike oss over grensa inn til Korea. De er ganske strenge med tanke på sykdommer og ulumskheter i landet (jeg har sett nyfødte barn med munnbind), og på flyplassen sjekker man alle for feber når man entrer landet. Jeg så en stund for meg at jeg måtte ligge i karantene i Seoul til feberen hadde gitt seg, men det gikk heldigvis greit når jeg knasket febernedsettende som godteri... :)

Spennende interiør: Korea

2010-04-23T16:56:00.002+09:00

Etter å ha oppdaget hvor utrolig mange interiørbloggere det fins der ute, har jeg funnet ut at jeg skal gi en liten smak på hvordan det ser ut i leiligheten vår her i Korea. Dette for å gi en liten kontrast til interiørstilen der hjemme i Norge.

Bare for å ha sagt det: Innlegget er skrevet med et snev av sarkasme og leiligheten er leid fullt møblert. Vi har altså ikke hatt en finger med i innredningen. Enjoy!

På stuen: Vår kjære sofakrok med gullputer. Har også blitt påspandert en alltid blomstrende kirsebærgren.

Stuegardinene er også i skimrende gull, og takhimlingen glitrer som en himmel full av stjerner.

Denne døra på stua er faktisk ikke så verst, men med sjakkrutete tapet på alle kanter kan det lett gi lettere synsforstyrrelser. Til høyre: tapet med flott glitter. På stua den også!

Her har vi kjøkkenet, med storblomstret tapet og glitrende kjøkkeninnredning i skjønn symfoni.

Videre til soverommet. Her er airconditionen maskert som et fargesprakende maleri og vi ser stormønstret, skimrende tapet i bakgrunnen. Tapeten er ikke så veldig skrikende når det er mørkt i rommet.

Den beroligende tapeten til høyre er vi så heldige å ha ved hodet i sengen, synes det matcher godt med det limegrønne, blomstrete sengeteppet.

Soverommet er videre innredet med glinsende gardiner (tatt uten blitz), mens gjesterommet har blitt påspandert annenrangs stoff i en lakserosa nyanse. Merk at også gjesterommet har fått den flotte, lett psykedeliske og glitrende tapeten på alle vegger.

Til slutt har vi kontoret med liftgardiner i gugge-oransje og grønn samt flotte, vaskeekte roser plassert i mintgrønt eh... stativ. Her inne kan jeg virkelig samle tankene mine og få inspirasjon.

Jeg begynner nå å innse at min stadig tilbakevendende hodepine ikke nødvendigvis kommer fra mysingen min på dataskjermen... ;)

Ha en fin helg!

Bilder fra forlatt fornøyelsespark

2010-04-22T15:33:00.005+09:00

For en liten stund siden besøkte vi byens fornøyelsespark, Okpo land. I 1999 skjedde det en tragisk ulykke der, som førte til at en liten jente mistet livet. Etter dette ble hele parken stengt, og den står nå tilbake som en forlatt spøkelsespark. Her kommer noen bilder fra forlatte Okpo land:

Porten

Gjengrodd inngangsparti

Det sies at jenten satt i en slik vogn da ulykken skjedde, en vogn formet som en fugl.

Å lære seg koreansk

2010-04-15T22:20:00.017+09:00

For et par uker siden begynte jeg på koreansk-kurs. Frem til nå har vi lært grunnleggende lesing og skriving samt litt enkel, dagligdags samtale om vær og vind. Dette kan komme godt med da koreanerne sjelden har god engelsk, og det er jo veldig gøy å ha lært seg litt når man har bodd i et fremmed land! Men så var det denne uttalen, da... Når man endelig har knekt koden med de koreanske kråketegnene, gjenstår det nemlig å klare å uttale det hele korrekt. Koreanerne har mange usj- og ujj- og dji- og tsj-lyder etter hverandre, og det er ikke alltid så lett å få tunga til å henge med i svingene. Men, øvelse gjør mester...

I dag tuslet jeg til tannlegekontoret borti gata her for å bestille meg time. Vel fremme på kontoret liret jeg stolt av meg en setning på (i følge meg selv) klingende koreansk - at jeg gjerne kunne tenkt meg tannlegetime i dag, dersom de hadde ledig. Hun smilte forståelsesfullt og nikket mens jeg pratet. Hun sluttet å smile sånn ca da jeg var ferdig med setningen min (som jeg hadde øvd på!), før hun lente hodet mot den ene siden og kikket blankt på meg. Hun nølte litt, før hun spurte på perfekt engelsk (!!) om det virkelig var navnet mitt jeg hadde sagt, og om jeg kunne gjenta det så hun fikk skrevet det ned... Søren.

Etter denne fadesen vendte jeg nesen hjem. Hilste på den hyggelige kioskdama. Hun som ikke snakker engelsk i det hele tatt. Hun sa det var utrolig kaldt ute mens hun småhostet litt i ermet. Jeg sa med enstavelsesord at jeg var helt enig. Fikk altså snakket litt simpel koreansk i dag likevel. Øvelse gjør mester ;)

Læreboka mi i koreansk

Besøk og ord fra mannemunn

2010-04-12T17:32:00.026+09:00

Tid for en liten oppdatering fra det fjerne Østen. Reisingen ble ikke så interessant som antatt, da Australia ble droppet til fordel for Mexico, som ble droppet til fordel for Filippinene, som ble droppet til fordel for en lengre tur til Norge! Puh... Vi hadde noen uker med heftig planlegging og tenking før vi endelig bestemte oss. Noen tør kanskje påstå at Norge til sammenligning ikke blir så spennende, men det dugde det også. Thomas var glad for snøen han endelig fikk leke seg litt med, og jeg fikk treffe folka jeg ikke rakk å treffe i jula. Alle ble fornøyde.

Ellers så er det kun to uker igjen til tre stk sviger-/foreldre kommer. Jeg har valgt å senke skuldrene og legge lista lavt, dropper altså lysekronepussing og utvendig vindusvask til de kommer. (Vi bor tross alt i 14. etasje). Noen må nok ligge på flatseng og kontorstolen får en ny rolle som vikarierende kjøkkenstol, men skitt au, vi får trekke om hvem som får sitte på den. Vi ser heller stort på det og satser på at fint vær og ny, spennende kultur får ta seg av resten.

Så, over til noe helt nytt.
I fare for å miste mine faste lesere (min faste leser er forsåvidt nokså trofast - hei pappa!), er jeg faktisk så modig at jeg kommer med noe nytt og friskt på bloggen: nemlig sitat! (Jeg har forsåvidt tjuvstartet med sitat fra Thomas uten å vite det i dette innlegget.)

Dagens utvalgte sitat fra mannemunn:

T: Her er det så dårlig lys at du ser brun ut, Maria!

M: ...

I mitt stille sinn...

2010-03-16T06:03:00.004+09:00

...tenker jeg minst mulig fremover. Jeg liker å leve i nuet, er ganske impulsiv og tar ting som det kommer. Sånn sett er jeg og Thomas ganske like, jeg kan vel si at vi overrasket flere da vi plutselig bestemte oss for å flytte til Korea. Ting skjedde fort, og nå ser vi snart slutten på vårt opphold i Asia. Litt trist er det å tenke på at det kun er et par måneder igjen. Jeg skulle lære meg koreansk tilnærmet flytende, besøke alle landene i flere hundre mils omkrets, bli sprek (hah!) og samtidig få toppkarakterer i studiene jeg tok. Språket sjangler og rekker tunge til meg, flere land gjenstår uoppdagede mens studiene forsåvidt går greit. (Bank i bordet) Joggeskoene ser forsåvidt ganske velbrukte ut, men det er kun støv og gris fra da vi kjørte med ATV i fjor en gang.

Etter en kjapp opptelling så ser jeg at jeg har gått på skole i en halv mannsalder. Jeg vet ingenting om jeg kommer til å trives som lærer, det får rett og slett tiden vise. Såfremt jeg ikke blir en gretten frøken med leppestift på tennene, får vi håpe på at min (og fremtidige elevers) fremtid er sikret.

Det er ikke lenge siden jeg stolt trippet rundt, hånd i hånd med en vilkårlig ukeskjæreste på småskoletrinnet. Aldri hadde jeg hørt om lange forelesninger, enda lengre pensumlister og stadig voksende studielån.

Jeg tror jeg venter litt til jeg, med å tenke lengre frem enn det jeg må. Det må vel være lov til å leve i nuet så lenge man kan? I mellomtiden tripper jeg rundt hånd i hånd med Thomas mens jeg lukker øynene et lite sekund. Jeg lener meg tilbake, snuser inn den uvante matlukten fra gatene og nyter de siste månedene i et totalt fremmed land.

Tilståelsen: For godt til å være sant

2010-01-25T01:12:00.012+09:00

Hørt natt til mandag, Okpo, Sør-Korea:

En mumlende Maria rusker i Thomas som sover:
"Thomas, jeg får ikke sove lengre..."
Thomas våkner til, rensker stemmen og spør forsiktig om det er noe galt. "Går det bra, drømte du noe skummelt?"
"...Nei, jeg tenker sånn på hva jeg kan skrive på bloggen at jeg ikke får sove!"

...stillhet.
(Thomas banner svært sannsynlig innvendig for at han lot seg vekke av noe slikt tullball)

"Ja, så gå da, så slipper jeg at du plager meg i alle fall!"

Jeg lusker av gårde, og her er jeg!

Jøss, da er det tilbake til den gamle tilværelsen i vårt midlertidige hjem: Okpo, Korea! Enn det, nå er vi halvveis i vårt opphold i utlandet for denne gang. Det har gått kjapt!

For å ta en oppsummering: det er mye som kommer til å skje denne våren. Vi ønsker å utnytte omgivelsene til det fulle. Planene er fremdeles vage, men forhåpentligvis kommer vi til å reise en god del. Stikkord: Japan, Kina, Indonesia/Filippinene/Bali, Australia (igjen), Mexico/Hawaii. Innimellom dette, studier og jobb, kommer forhåpentligvis foreldrene våre på besøk. Det gleder vi oss begge til! Vi synes det er en bra mulighet for de til å se en bit av Asia, noe de kanskje ikke ville kommet på dersom vi ikke hadde bodd her.

Men, med alle gode ting må det dessverre også være en bakdel. Det er en liten, men viktig ting jeg må klare opp i før de kommer, noe som jeg har sett tendensen til i de siste månedene. Det er med tungt hjerte jeg tar opp dette temaet som kan skremme mange: matlaging. Både mine og Thomas sine siste statuser på facebook har ymtet frempå om at vi er svært gode kokker som mestrer all slags matlaging: vi baker deilige brød til den store gullmedalje og mesker oss i norsk, hjemmelagd husmannskost hver dag, som selvfølgelig smaker fantastisk. Vi mottar positive tilbakemeldinger som øker selvtilliten vår flere hakk, og vi tenker som så at ingen kan da vel sjekke kvaliteten på maten vi lager når vi bor så langt vekk fra folk?
Men folkens, for å bryte fasaden en gang for alle... Det er alt for godt til å være sant.

For å si det sånn, jeg har hverken nevnt noe som helst om "ups, jeg smeltet halve slikkepotten da jeg skulle smelte (svi) sjokolade her en dag, og jeg bruker den fremdeles...", "potetene kokte i stykker, potetstappe til middag!", "oida, ikke nok mel til pizza/tint kjøtt/ost i kjøleskapet/tid til overs, nei, da ble det middag ute i kveld gitt", "hmm, skal deigen virkelig tyte opp i maskinrommet på kjøkkenmaskinen?", og "går det an å bruke blenderen selv om lokket er forsvunnet, man kan vel holde fast litt aluminiumsfolie på toppen?" (Svaret er nei, lokket er helt klart den nødvendige tingen som klarer å holde blenderinnholdet bort fra kjøkkenvifta, håret, potteplanten i vinduet og klesvasken din.)

Så foreldre og svigerforeldre: dere er hjertelig velkomne hos oss, men på eget ansvar! ;)

Puh... nå fikk jeg senket skuldrene siden prestasjonsangsten forsvant, da tror jeg at jeg hopper til køys for å sove videre! :)

Norge

2009-12-27T21:01:00.003+09:00

Glemte å si at vi har kommet til Norge! Vi kom hit tirsdag 15. desember, to dager før den egentlige ankomsten for å overraske mor og far. Det funket! Nå er det ikke mange dagene før vi reiser videre, den 30. desember drar jeg og Thomas til Perth, Australia. Der skal vi være med på en dåp for en god venninne av meg. Gleder meg.

Nå må jeg løpe, skal ut og leke med Hanne og veslejenta!

- Maria

Kimchi

2009-12-04T11:01:00.006+09:00

Denne helgen er det blant annet veldedighet som står på tapeten. Denne lørdagen inviterer nemlig skipsverftet i Okpo, DSME, til kimchilaging for alle som ønsker å være med på en annerledes dag. Denne kimchien skal gå til beboere på øya som ikke har så mye å rutte med. Kimchi kan nok ses på som nasjonalretten til Korea, den spises nemlig av alle, overalt! Den består av gjæret kinakål og chili sammen med varierende grønnsaker.

(bilde fra Wikipedia)

Retten er faktisk kalt en av verdens fem sunneste retter, og den skal visstnok både kurere kreft og hjelpe på fordøyelsen. Jeg synes ikke det smaker noe særlig godt for å være helt ærlig, og lukten... Phuh! Jeg skyver resolutt fra meg det vesle fatet med kimchi som kommer når vi spiser koreansk mat ute, men sånn er det vel når man kommer til en ny og annerledes kultur. Jeg regner med utlendinger rynker på nesa over den grå, seige klumpen de fleste forguder og kaller raspeball/komle/potetball også.

Forhåpentligvis får vi mulighet til å være med denne formiddagen for å hjelpe andre. Da er det nemlig ikke så farlig at det lukter litt mens vi holder på. :)

ADVENT, YOGA OG AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

2009-12-03T13:19:00.008+09:00

Som nevnt er det ikke all verdens julestemning her i 14. etasje. Det er jo ingen snø! Vi har ikke begynt med julegaver heller, da vi rett og slett ikke har planer om å stappe full koffertene våre med gaver på tur hjem. Tipper vi heller handler de fleste når vi kommer til Norge! Og, siden vi ikke skal feire jula her blir det bare litt enkel pynting i år - det vil si: enkelt å plukke bort pynten etterpå. ;)

Her kommer et par bilder fra vår adventstid.

Lyset som lukter gløgg, mmm.... Thomas' julekalender.

En provisorisk løsning på festing av julestjerne. Sikkerhetsnål i gardinene som uansett alltid er dratt for, da vi ser rett inn i naboblokka.

Spareglasset vårt begynner å renne over! (Da skal vi ha iskremdate, Thomas, husker du?)

Bilder av "barna våre" hjemme: Emma, Mali, Orion og Alexandra.

Julekrans på ytterdøren har vi også fått

Så en liten oppdatering fra forrige innlegg. Yogafremvisning! Det viste seg at det var en "Graduation Ceremony" der vi, sammen med flere, var pauseinnleggene. Hvem seremonien var for fikk vi aldri vite, men det var masse folk og noe vi tror var TV-kameraer. Så... hvem vet, kanskje vi kom på koreansk TV?

Dansere

Dyp konsentrasjon (forvirring?) før vi skulle frem på scenen

Vi fikk det til!

1. søndag i advent var vi på adventsgudstjeneste i Sum-Gim kirke. Jeg er ikke akkurat en fast gjest i kirken, men det ble en veldig koselig søndag med et hint av norsk julestemning. Kirke og kirke, jeg vil heller kalle det en høyteknologisk forelesningssal. Det var fullt av lyskastere, kameraer, eget lydmikserom og masse rart lydutstyr jeg ikke vet hva er. Den ambulerende sjømannspresten (kul tittel, hæh?) hadde med egen iPhone med kirkemusikk på, til og med kirkeklokkene ble spilt av via den. Ikke helt slik som vi er vant med, altså... Uansett, vi møtte mange andre nordmenn som holder til her, det er faktisk ganske mange! Etterpå ble det kaffe, vafler og masse kaker. Akkurat som i Norge. :)

Juleferie og mystisk opptreden

2009-11-27T13:03:00.016+09:00

(Bilde fra flickr.com)

Hvis alt går etter planen er vi hjemme i Norge om 20 dager!
Enn det...Tiden siden august har gått fort, men det har vært et forferdelig slit innimellom med egenstudie. Jeg vet iallefall at det holder med ett år som nettstudent, resten skal jeg ta på skole. Basta bom! Nå gleder jeg meg bare til å bli ferdig med de siste skoleoppgavene før vi vender nesa hjem ått a mor for å få god, norsk mat. Mmm!

Det er lite med julestemning her i Okpo. Her om dagen fikk jeg et glimt av den fornøyelige julestemningen da jeg koste meg med mandarin, pledd og te. Den forsvant dessverre raskere enn man kan si jabbasejå baklengs... (Som betyr et uformelt hei.) Nå leter jeg iherdig etter den perfekte julestemning-stimulatoren, så jeg googler pepperkake- og gløggoppskrifter dagen lang! (Kremt... mens jeg leser fagstoff.) Det skal testes ut innen vi reiser herfra! Ellers så har jeg laget en liten julekalender til Thomas i år, som han kikker på hver kveld mens han maser om han kan få åpne en av lukene før 1. desember...

Julen hjemme i år blir nok litt kortere enn normalt. Jeg skal være gudmor for datteren til ei god venninne av meg, og hun er bosatt i Australia av alle steder. Derfor drar jeg og Thomas fra fedrelandet allerede rundt nyttår for å være med på dåpen der nede. Jeg gleder meg, blir spennende å se Hanna! Jeg har ikke sett henne på 2,5 år, så det er jammen meg på tide med et lite møte igjen.

Ellers så er det en snodig dag idag. Vi, de norske jentene som er sammen på yoga, ble for en uke siden spurt av instruktøren om vi kunne delta på et slags show/konsert. Ingen andre i gruppa ønsket å bli med, så for å hjelpe instruktøren sa vi til slutt ja... Dette skal foregå i kveld, men vi vet egentlig ikke helt hva vi går til.
Siden instruktøren ikke snakker godt engelsk vet vi ikke hvor det er, hvem som kommer til å se på eller hva slags show vi egentlig skal delta på. Galskap!! Vi har øvd i et par dager og tar en innspurt i dag før opptredenen, så vi får se hvor bra dette egentlig kan gå.

Med bambiben og sviktende armer, dårlig holdning og manglende fleksibilitet...

Ønsk oss lykke til!

THAILAND OG NORSK MAT

2009-10-24T17:29:00.005+09:00

Jess, da er det helg igjen! I det siste har jeg hatt en god del å gjøre, med to fag som alltid kræsjer når det gjelder innlevering av oppgaver. Det resulterer i at jeg har et par-tre uker der massevis skal innleveres samtidig, etterfulgt av noen uker med rolig lesing. Jeg har jo klart å komme i mål med alt i rett tid, men jeg er ikke selvutnevnt mester i skippertak for ingenting. Akkurat nå er det en runde med seks oppgaver som skal inn (selvfølgelig samtidig, trodde du noe annet?) om 1-2 uker. Denne gangen har jeg jobbet frem mot fristene og tror faktisk jeg blir ferdig uten mye stress og kav. Herlig!

I går bestilte jeg og Thomas oss tur til Thailand, vi drar så fort jeg er ferdig med innleveringene. Jeg har turistvisum her i Korea, så jeg kan være her toppen 90 dager i slengen. Nå må jeg ta en tur utenlands for å fornye visumet mitt, og det er jo en kjekk mulighet til å se seg litt rundt! :) Da vender vi nesa mot Phi Phi Islands for å slappe av, snorkle og kose oss. Selvfølgelig skal/må jeg ta med meg en god bunke bøker på turen, så kun slaraffenliv blir det nok ikke...

Phi Phi Island

Når vi kommer hjem igjen er det kun en måned til vi reiser hjem til jul. Innen den tid skal jeg også ha pensumprøve i geologi og landskap, kan ikke si at jeg gleder meg til den. Faget er interessant og landskapsformer har alltid imponert meg, så det er ikke det som er problemet... Problemet er det at jeg må ta denne firetimers nettprøven samtidig som de andre studentene i Norge tar den, og i år har lærerne bestemt at denne prøven skal arrangeres på ettermiddagen. Det blir altså fra midnatt fram til klokken 04.00 for min del! Tipper jeg må knaske sjokolade og slurpe tjukk, sterk kaffe med begge hender for å holde hode og kropp i live underveis, jeg er ikke akkurat kjent for å klare meg uten nok søvn...

Ellers så trives jeg fremdeles godt i Korea, men er litt sjalu på de som har snø og norsk mat. Nå er jeg inne i en periode hvor jeg omtrent drømmer om kjøttkake, ertestuing, potetball, kålstappe, aspic, risengrynsgrøt, vafler og lapskaus. I går lagde vi risengrynsgrøt til middag (nam!), og vi har store planer om å lage en stor ladning med kjøttkaker for å fryse ned og ta opp når det frister som mest neste gang. Så i morgen leker Thomas og Maria flinke husmødre, så får vi se hvordan resultatet blir! ;)

JEJU

2009-10-19T14:16:00.091+09:00

Nå klager Thomas på at jeg ikke har skrevet på en stund, så da får man vel bare skride til verket!

Vi tok oss en liten ferietur til Jeju, da det var høsttakkefest her i Korea. Vi hadde en flott uke sammen med våre norske naboer herfra - Cathrin og Gøran. Øya var fantastisk flott, og vi fikk sett og gjort masse! Stedet er forresten et yndet sted for bryllupsreise for koreanerne.

Det er ikke jeg som er midtpunktet på bildet her... Solen stekte, og jeg syntes det var varmt i t-skjorte. Koreanerne derimot, de pakker på seg alt de kan, fra hansker til merkelige sammensurium rundt hode og hals...

Flyturen dit går på en liten time. På den korte turen fikk vi innsyn i litt koreansk underholdning, da de spilte bingo på boardingpassene. De trakk strekkode-nummer og setenr fra store boller med sammenkrøllede lapper, akkurat som å trekke lodd på juletrefestene hjemme! De klappet og hoiet når vinnerne kom frem og fikk premiene sine. Første dagen på Jeju forsvant for min del, da jeg måtte sette av den dagen for å fullføre en oppgave i geologi. Thomas spradet da rundt på stranden og klarte å bli heftig solbrent, så jeg var glad jeg hadde blitt hjemme.

Jeju er en vulkanøy, og midt oppe i det store krateret som ligger 1950 moh. fins det masser av dyr og en unik flora. Øya har også flere vulkanske tunneler som er gravd ut at lavastrømmer, og vi besøkte en tunnel som gikk 8 km inn under jordoverflaten. Massivt, kaldt, vått og perfekt for en geografistudent! Vi besøkte vakre fossefall og dro på ubåttur der vi tittet på korallrev og forliste skip 40 meter under havnivå.

Thomas foran foten av krateret

Fossefall på noenogtyve meter

Ubåten vi skulle ned med

Flotte farger!

Skipsforlis 30 meter under havet

Når man ser på turistkartet over Jeju som vi fikk fra hotellet skjønner vi at det satses stort i turisme. Overalt var det museum og rare ting å utforske. Vi satt oss ned og studerte utvalget, men fant rett og slett ut at de 5-6 dagene vi hadde til rådighet ikke kunne dekke en brøkdel av tilbudet på øya. Alt ble kalt museum, men min tolkning av ordet dekker i alle fall ikke disse museene! For meg er det noe man dras motvillig med på, for å se på tørr historie og blasse informasjonsplakater. Her var det alt fra teddy bear-museum til sjokolademusem, sex-, illusjons- og filmmuseum, gud vite hva mer de hadde kommet opp med. For eksempel fantes det tre bamsemuseer på øya, noen hadde kopiert ideen da de så at første bamsemuseet gikk bra. Vi skaffet oss en leiebil og kjørte rundt for å få med oss mest mulig, og vi brukte vel et par timer (for å underdrive) på å lete etter bortgjemte steder som ikke sto på kartet.

Ellers så slappet vi av på hotellet, gikk ut for å spise og nøt kveldene. Vi slumret sammen med C&G en kveld i boblebadet på hotellet, og da de dro hjem til sitt hotell ble jeg og Thomas rundt midnatt sittende alene og prate i skumringen. Iført hver vår badekåpe slang vi oss ned i noen komfortable kurvstoler ved siden av boblebadet, og sovnet begge to... Plutselig våknet vi av et lys midt i fleisen, da var det sikkerhetsvakten som lurte på hva de to hvite, tilsynelatende livløse, byltene var. Dette kunne ha blitt flaut, men siden vakten ikke kunne et ord engelsk la han på sprang med en gang han så vi var i live...

Solnedgang fra stranden

Fiskedam på hotellet

Leirdueskyting

KORT FORTALT I BILDER

2009-09-28T10:04:00.034+09:00

ATV-kjøring: Morten, Thomas, Are og meg.

Koreansk fenomen: En bil fulllastet med forskjellige ting (F.eks. fisk, kniver, grønnsaker o.l.) kjører rundt i gatene, de reklamerer via høyttalere på full vreng. Dagens tilbud var sparegriser!

Strandtur! Må nyte sola mens vi har den, alt for snart blir det vinter... Brr!

SÅNN GÅR DAGENE I KOREA

2009-09-26T13:03:00.029+09:00

Ja, da er den forferdelige uka med firedagers norskeksamen ferdig! Denne helgen skal jeg nok ta det helt rolig og slappe av. Planlegger å sovne på sofaen i kveld. Jeg leverte eksamen igår kl 20.00 lokal tid, og løp rett ut sammen med Thomas for å spise middag etterpå. Vi møtte noen folk på koreansk barbeque for å spise oss gode og mette i godt lag, men jeg husker ingenting av middagen! Totalt blackout... Jeg tror hodet mitt hadde fått nok den uka der jeg satt i min egen verden og nippa til en pepsi. Ikke noe særlig sosial med andre ord, men mett ble jeg.

Vi har gjort en del siden sist. Vi har vært på tur med ATV'er oppi skogen her, gassa gjennom kratt, sølepytter og hoppa over bratte stigninger. Kjempegøy!! (Eller driiitarti, som man sier på trøndersk) Vi var en gruppe på 4+ som kjørte rundt i skogen her i et par timer sammen med en koreaner som kjente stiene. Litt greit å ha med en kjentmann når man omtrent kunne kjøre seg ihjel ved å kjøre ut i skråninga rett ved siden av. Det hele ble en svært så støvete seanse, og hadde vi ikke hatt solbriller på ville vi ikke sett en ting. Det oppdaget vi fort da vi kom tilbake og lignet på en støvete, omvendt pandabjørn. Bildene derfra kommer i morgen.

Ellers så har vi nettopp bestilt oss en reise til vakre Jeju Island neste uke. Dette er en øy som ligger vest i Koreastredet, langt sør for fastlandet. Dette er en ganske spesiell øy, med spor av vulkansk aktivitet og fantastisk natur med vakre fossefall. Det blir godt å slappe av litt både for meg og Thomas. Han har jobbet ganske mye i det siste, og omtrent ikke vært hjemme før til kveldsmat om dagene. Da passer det bra at koreanerne feirer Chuseok (høsttakkefest) neste helg, og verftet blir da stengt noen dager. Da kaprer vi muligheten til å stikke bort en svipptur. :)

Og ja, jeg har blitt med på yoga! Jeg trodde aldri at en stiv stokk som meg ville funnet på noe slik, men det er faktisk veldig gøy. Vi er fire-fem norske jenter, alle på min alder, som drar dit sammen et par ganger i uka. Instruktørene snakker dårlig engelsk men er veldig flinke, og heldigvis fungerer det ganske greit med kroppsspråk og herming.

Nå kommer Thomas straks hjem fra jobb, han slutter tidlig idag. Det er tross alt lørdag og fint vær! Tipper vi stikker på stranda for å utnytte den fine sola mens vi har den. :)

BILDER!

2009-09-05T17:11:00.014+09:00

Ikke så lett å finne på-knappen her, nei.

Utsikt fra takterrassen, 16. etasje

På toppen midt på bildet kan man skimte en fornøyelsespark...

Der er det bl.a. en berg- og dalbane, det er forlatte "Okpo Land". I 1999 døde en jente der, og etter det har det ikke vært i drift. Den står der som en spøkelsespark.

Litt fra leiligheten

HVERDAGENE I SØR-KOREA

2009-09-04T10:53:00.028+09:00

Da har containeren vår kommet, endelig! Begynte å bli ganske lei av å vente nå, så gjett om vi ble glade da mr. Lee ringte og fortalte den gode nyheten. Dermed ble det "ny" seng, mye mat, vaffeljern og leverpostei. Tipper vi feirer med fiskeboller til middag.

Uansett, så var jeg og Thomas ute og spiste her om dagen. Hånd i hånd gikk vi til en restaurant vi hørte hadde god biff. Gjett om vi gledet oss! Smilende trakk Thomas frem stolen for meg så jeg fikk sitte, for en gentleman... Vi spiste forrett, småpratet litt og hadde det veldig koselig. Jeg stusset litt over at Thomas innimellom satt og kikket på mitt høyre øre, men tenkte ikke noe videre over det. Kanskje han tenkte på noe. Jeg snakket videre, klemte hånden hans, smilte og tittet ned i glasset mitt for å se opp og møte blikket hans. Plutselig ble han blek i ansiktet, øynene flakket, han trakk pusten og måpet i et tidels sekund før han knep øynene hardt sammen i ren fortvilelse... Jeg skulle akkurat til å spørre hva som foregikk da han utbrøt med skjelvende stemme: "NEI! Hands!!!".

Jada... Det var intet annet enn fotballkamp han satt og følgte med på. Grunnen til at han trakk ut stolen for meg var vel bare for å sitte på riktig side, så kan kunne følge med storskjermen som var bak meg... det vil si rett ved mitt høyre øre. Jaja, biffen var god!

Grønnsåpe med furunål

2009-08-10T15:33:00.012+09:00

...har de absolutt ikke her i Korea! Derimot har de alt mulig annet som man tydeligvis kan vaske gulv med, alt fra "sugar spray" til merkelige flasker med knallrosa innhold. Vi har nemlig vært på shopping for å få litt av det grunnleggende i hus, nå som vi faktisk har bosatt oss her!

Vi har endelig parkert rumpa i en flott, ny leilighet i 14. etasje som ligger ganske så sentralt i byen. Rundt oss ser vi fullt av høyreiste blokker, en hovedvei med konstant trafikk som durer forbi og smale, kronglete gater - så smale at det kun går en bil i bredden. Små mopedister med pizzaleveringer ligger i svingene for å slippe å bremse ned i kryssene, lurer på hvordan pizzaen ser ut når den kommer frem etter den heisaturen... En liten pick-up kjører sakte i gatene med en høyttaler vendt mot gata, rare setninger blir monotont ropt ut så høyt at lyden vrenger seg. Jeg tror han selger frukt, det er noe som ligner på appelsiner, meloner og mye annet spennende bak på lasteplanet.

Fruktsalg på et tilfeldig gatehjørne

Turen til Korea gikk bra, den føltes mye raskere enn sist jeg reiste hit. Det er vel på grunn av jeg reiste sammen med Thomas denne gangen, tiden går jo kjappere når man er i godt selskap. :) Etter mange timers flytur kom vi endelig fram til Busan hvor reisen skulle gå videre med bil. Sjåføren vår sto allerede og ventet, han hadde kommet så tidlig at han hadde vært på flyplassen i to timer før vi kom. Han sa ikke så mye da han så vi kom trillende med en tralle med all bagasjen som skulle inn i bilen hans. Han ristet på hodet og mumlet litt for seg selv, noe med "next time, bring minivan". 15 minutter med pesing, tunge løft og en gjennomsvett koreaner senere fikk vi presset oss inn i bilen alle mann for å kjøre de to timene det tar fra Busan til Okpo.

Det er lov å se litt sliten ut når man har reist i et døgn

Så nå er vi her, fit for fight! Nesten i alle fall. I starten av sommerferien sendte vi nemlig ned en container med flyttelasset vårt - mat, klær, møbler og diverse kjøkkenutstyr. Det skulle komme til leiligheten vår før vi selv rakk å komme dit, men den gang ei. Alt har selvfølgelig blitt forsinket av en ukjent grunn, så så langt har vi et par håndklær, litt klesskift og et par sko å rutte med. Thomas begynte på jobb idag uten verneskoene sine, de lå selvfølgelig i containeren sammen med skolebøkene mine - og jeg har eksamen i september! Heldigvis har jeg lest det meste av pensumet fra før, så lenge bøkene kommer et par uker før eksamen så skal det vel gå bra... Hvis ikke kan det bli en dårlig start på mitt år som hjemmestudent!

Bilder kommer sikkert, muligens, en gang senere på et eller annet tidspunkt. Nå har jeg et par kofferter som skal ryddes ut av.

Jabbasejå!

LYKKE KAN (DESSVERRE) KJØPES FOR PENGER

2009-07-01T20:45:00.017+09:00

Nå har vi vært i Norge i et par dager, og det har vært herlig vær! Nesten like varmt som i Korea, men heldigvis ikke like fuktig, siden man bokstavlig talt føler at man møter veggen når man går ut ytterdøra der... Da vi kom hjem til Sunnmøre følte vi oss ganske desorienterte mtp jetlag, så vi dro på grillfest samme dag som vi kom hjem for å holde oss i aktivitet utover kvelden. (For å prøve å snu døgnet sju timer tilbake og våkne friske og uthvilte neste morgen. Den gang ei!) Jeg tok ansvar for grill-tilbehøret rett og slett for å ha noe å gjøre. Ingen ville vel at jeg skulle sovne på en hagestol, siklende med haka på brystet... Det er forresten ikke enkelt å skjære opp løk når klokka inni deg er midt på svarteste natta, du er så trøtt at du vil grine og kvelden fremdeles er alt for ung i norsk tid.

Grillings

Neste dag bestemte jeg og T oss for å ta oss en tur til fuglefjellet Runde, så vi kom oss av gårde, slengte Camelbaken på ryggen og travet ivrige i vei. Speilrefleksen var selvfølgelig med, og det ble ganske mange bilder etterhvert. Det var fantastisk vær hele veien med stekende sol, så vi var begge fine og rosa da vi kom hjem igjen. Noen mer enn andre!

Ut på tur

Siste bakken ned før fyret

In the sun

Det er mye som skal skje før vi flytter alle tingene våre til Møre og Trøndelag på søndag. Esker skal pakkes og sendes til Korea, leiligheten må vaskes ut og vi må pakke ned resten av eiendelene våre for å oppbevare de hos foreldre i det året vi skal være borte. Har vært litt dødtid når det gjelder pakking siden både jeg og Thomas har trekt visdomstenner de siste dagene. Vi begynner å bli mektig lei av suppe, fløyelsgrøt og smoothie nå... Jeg hadde aldri trodd jeg kunne bli lei av smoothie!!

Ting vi gjør når vi egentlig burde pakke ned leiligheten

Ellers så har vi ordnet oss internasjonalt førerkort så vi kan kjøre bil rundt i Korea hele neste år! (Det vil si, om jeg tør. Koreanerne er som nevnt ganske ivrige i trafikken...) Ooooog, vi har kjøkkenmaskin! Kjøpte idag! Jeg er overlykkelig akkurat nå, tenk på alt jeg kan lage! Stoore brøddeiger uten å slite meg ut, hjemmelaget pasta, jaa.... jippi!! =D Til tross for at jeg ikke mener at lykke kan kjøpes for penger så må jeg nok motsi meg selv akkurat nå. Hoho!

Det ble en Kenwood Major med kjøttkvern og blender inkludert i prisen. Jippi! Nå skal min nye elskling sendes sporenstreks til Korea så det kan bli litt grovbrød på oss der nede. Koreanerne spiser tydeligvis kun fint, lyst brød og det nekter vi rett og slett å spise, vi vil jo være sunne og sterke. ;)

Måtte forresten teste ut det nye, elskede familiemedlemmet, så nå ble det hjemmebakte rundstykker i heimen. Produkt godkjent, terningkast seks!

SEOUL, HOW TO DRIVE A CAR IN KOREA

2009-06-25T22:49:00.020+09:00

Nå sitter vi på Ritz-Carlton i Seoul (hovedstaden i Sør-Korea) før vi vender nesa hjem til Norge i morgen. De siste dagene har vi bare surret rundt for å bli kjent og prøvd å få ting til å gå opp for høsten. Vi har sett på utallige leiligheter for å finne den vi vil ha, vi har sett alt fra perfekt til no way... Vi fant en til slutt og har dermed signert for neste år! Deilig å vite at vi har det i boks. :) Greit område, bra størrelse, fint og ordentlig. Det ser bra ut! Vi testa forresten ut senga i en av leilighetene, kasta oss nedpå og DUNK - der satt vi godt. Madrassen var hard som sement. Agenten kom smilende inn, stolt sa han at denne madrassen var "very good for health", den kostet tross alt 2 millioner won (10 000 kr). Nei takk, sa vi mens vi smilte og ristet på hodet av den gale mannen som prøvde å mene at dette kunne være bra for noe annet enn forverring av uhelbredelig wiplash og gnagsår på unevnelige deler av kroppen. Og nei, det var ikke en madrass som formes etter kroppen. Jeg spurte. Den er kun rett og slett steinhard.

Vi tok oss en tur til nabobyen på et minnested om krigsfangene under Koreakrigen, en P.O.W.-camp (prisoner of war). Veldig interessant, vi har mye å lære! Synd at vi kun fikk en time der, regner med vi tar turen igjen når vi kommer tilbake til høsten for å få med oss alt. En ting som er typisk koreansk (muligens asiatisk generelt?) er at uansett vær og føre så går damene med høyhælte sko. Det ser ut til at kun eldre, koreanske damer med frykt for lårhalsbrudd bruker lave sko. Tror ikke en eneste dame hadde lave sko på besøket i campen, de småtrippet rundt på skyhøye hæler opp og ned bratte skråninger som ingen ting. Jeg fikk gnagsår bare av å se på de. Kanskje bare jeg som ville valgt noe litt mer komfortabelt for en slik visitt?

Mopedtrafikk

Ellers så tenkte vi å ta oss en liten kjøretur nord for Okpo for å se på litt strender her om dagen. Det endte med en stor visitt rundt omtrent hele nordsiden av øya. (Jeg sier ikke at vi ikke fant frem, neida. Thomas har en innebygd GPS som er fjellstø! Skal ikke nevne at det sies at fjell også kan flyttes...) Vi humpet oss gjennom støvete landsbyer og under svære nybygg av broer, over grusvei og forbi trafikkdirigerte strøk. Vi fikk i det minste se en ny del av øya. :) Den koreanske kjørestilen er forresten litt annerledes enn hva vi er vant med. Rødt lys er selvfølgelig ingen hindring, bare kjør på så ingen andre rekker å kjøre før deg! Det er tut og kjør-tankegangen som gjelder. Alle taxiene lider av utslitt nødblink-syndrom (det er sant, knappen er synlig utslitt), og så lenge man har nødblinken på så kan man faktisk gjøre akkurat som man vil i trafikken. Stoppe litt på motorveien? Ikke noe problem! Som Thomas sier, trafikken går raskt, og man må alltid være klare for å bremse kraftig ned. Dette resulterer i en ganske merkelig, unaturlig kjøremåte, siden man gasser litt på-av-på-av-på for å hele tiden kjøre nærmest mulig bakluka til han foran, før man breeemser for oi, der sto det et par biler med nødblinken på... Hiv på litt intensiv tuting bare fordi alle andre gjør det, så har du en ekte skildring av hvordan bilkjøring i Korea fungerer. Thomas sin kjøring begynner å ligne mistenkelig på dette etter to måneder i landet, til slutt banner han vel på koreansk også.

Thomas i trafikken

Jeg har forresten begynt å lære meg koreansk-engelsk. Det er ikke bare-bare! Coffee er kopi, five er paiv, fifth er pipt osv... Hva er da lept og lait? Left og right selvfølgelig! Skjønner tegninga? Ikke rart jeg spør en gang til når jeg blir bedt om å dra til pipt plår. Videre er de litt vage når det gjelder stedsnavn. Byen Busan kalles også Pusan, øya (vår) Geoje skrives innimellom Koje, og slik fortsetter det. Gatene har ikke gatenavn, så man orienterer seg etter bygningene rundt. Litt slitsomt når man ikke kjenner til hele byen, det skal være sikkert. Fikk et tips fra ei om å legge ut spor med smuler for å finne hjem igjen etter en liten tur i byen, det kan være et av de bedre tipsene jeg har fått. Skal prøves ut, koreanerne ser allerede dumt nok på oss hvitinger fra før, så det skader sikkert ingen. :)

Uansett, etter 5 timers reise fra Okpo til Seoul ble vi enige om å slappe av litt. Vi bestilte oss room service-massasje og ble knadd på av to små damer i 1,5 time. Herlig! Etter det snublet vi øre ned til middag der det var en buffet bestående av mye spennende mat fra flere verdenshjørner. Norsk røykalaks tilogmed, som sushi! Mmm:)

Thomas prøver å sove og er sur fordi jeg bråker med tastaturet. Klokken er straks tolv her. Han vil tydeligvis være opplagt til i morgen, min kjære morgenfugl skal opp tidlig for å trene før avreise. Jeg, derimot, skal snorke i sengen helt til jeg blir dratt ut av den! Det blir en lang tur i morgen, 11,5 time fra Seoul til Amsterdam. Vi kommer så sent frem i Oslo at vi må overnatte der også, så det blir (det er vel allerede) en langvarig reise.

Tenke å avslutte med "hadet bra" på koreansk, men nå har jeg glemt det. Men takk er kamsa-hamida - uttales kamsamida! Så da vet dere det. :)

BILDER FRA BUSAN OG OKPO

2009-06-18T20:45:00.024+09:00

Utsikt fra hotellrommet i Busan, fra 29. etasje

Fersk ål til salgs langs gata i Busan

Diverse reklameplakater og en noe feminin Thomas

Haedundae beach i Busan

Vi tok oss en tur til Guksabong, en fjelltopp i Okpo

Thomas tester ut "helsestudioet" vi oppdaget midt i skogen på tur opp. Sementvekter...

Utsikt over Okpo

Bildene ble litt hulter til bulter og masse rare mellomrom, menmen. Skal sove nå! :)

Okpo

2009-06-17T11:59:00.013+09:00

Vi kom til Okpo den 16. juni. (Det er altså byen vi skal bo i fra høsten av.) Vi tok passasjerbåt fra fastlandet til Jangseungpo, en annen by i nærheten, før vi tok taxi hit. Båtturen skulle vise seg å ikke være så lett. Vi mistet den første båten siden hotellet rotet med betalingen og dermed forsinket oss kraftig, og dette førte til at vi måtte ta neste båt to timer senere. Som plaster på såret fikk vi sponset middagen vår av hotellet. Søren, hadde jeg visst det hadde jeg ikke valgt fritert kylling, gitt...

På grunn av alt oppstyret ble vi også kjørt til båten av hotellets egen sjåfør i en lekker, svart bil med sotede vindu. Hovedansvarlig på hotellet sto og bukket for oss mens vi kjørte av gårde, hun ropte vel lykkeønskninger til oss helt til vi var ute på hovedveien. Sjåføren sto i giv akt helt til vi hadde satt oss inn i bilen, samt åpnet og lukket alle dører for oss og håndterte bagasjen uten å si et kløyva ord. Han var ikledd dress og hvite kjørehansker, mens vi hadde turistsandaler og ryggsekk. Vi følte vel at vi burde ha pyntet oss for turen ned til havna...

Okpo er mye mindre enn Busan og bærer et preg av å være basert på skipsverftet DSME - verdens andre største verft. DSME ser ut til å eie hele byen, hele åsen består av en rekke blokker med logoen deres på. Byen består kun av bakker, vi har funnet San Francisco-gata vår!

I går var vi ute på skikkelig koreansk barbeque sammen med 8 kollegaer av Thomas. Kun menn, det er vel et ganske mannsdominert samfunn. Uansett var det hyggelig, og jeg klarte faktisk å spise meg mett kun ved å bruke spisepinnene. Fremgang, woho! Har kjøpt pinner som jeg skal tørrtrene med hjemme, så nå skal t.o.m. brødskiva være treningsmateriale fremover! Bilde kommer. (Nei, det gjør det virkelig ikke.)

I dag har vi vært rundt omkring for å fikse oss leiebil og leilighet til høsten. Det er fremdeles litt som skal avgjøres før alt er klart, men vi nærmer oss! Jeg har trålet matbutikkene for å finne ut hva som fins her og hva jeg evt må sende. Litt vanskelig i og med at det meste står på koreansk, så det er kikking på emballasjen, vill gjetting og prøvelukting som gjelder. Vi tror vi har kjøpt oss ris til middagen i kveld, enten det eller puffet ris... Eller kanskje risengryn? Vi får se når vi prøver å koke den!

Forresten så er Thomas lei av å være her allerede, han har vært her i to mnd. Han hilser hjem til mamma og pappa og gleder seg til sommerferie, for da kan han spise makrell i tomat igjen. Jeg har kjøpt meg lilla neglelakk og er bittelitt solbrent på nesa.

Ut på tur i skogen, til toppen Guksabong

Thomas i trafikken

Live from South Korea

2009-06-15T12:45:00.010+09:00

En fersk oppdatering fra Busan!

Vi ligger på hotell i et par dager for å oppleve byen Busan før vi drar "hjem" til Okpo. Det er grått og disig, alle bygninger er gråhvite og med utallige etasjer! Det må vel stables i høyden for å huse alle som bor her... Vi bor i 29. etasje - og det minst 15 etasjer til over hodet på oss.

Ting jeg har opplevd så langt:

I går var vi på koreansk barbeque på hotellet. Da vi satt oss fjernet betjeningen en plate i bordet, slik at det ble et hull med kull og grillrist i bunnen. En dame sto og grillet all maten vår og delte ut etter hvert som det ble ferdig. Ganske godt i grunn! Til forrett fikk vi masse skåler med forskjellige ting, mye rart som vi aldri fikk vite hva var. Det er vel noe man må bli vant med. Drakk en flaske med Soju, det smaker egentlig bare utvannet, dårlig hjemmebrent. Thomas sier det kan kalles nasjonalspriten... Ikke noe særlig altså, men det må prøves. Da vi bestilte flaska med Soju fikk vi også spørsmål om å få en sneglesuppe på huset, vi ristet på hodet og sa nei takk. Likevel fikk vi en brun suppe med gress og noe rart oppi, så jeg har kanskje smakt sneglesuppe! ...tror jeg. Jeg må forresten lære meg å spise med pinner, nå må jeg ty til gaffel. Det tok 5 min og litt knising før jeg fikk en gaffel på størrelse med en høygaffel, de må tro jeg ikke klarer å bruke noe redskap for å spise opp maten min...

Fikk kavet meg opp for å rekke frokosten på hotellet, noe som er en dyd i seg selv siden klokka mi egentlig var tre på natta. Rakk selvfølgelig akkurat ikke frokosten, så da tok vi oss en vandring ut i gatene for å finne oss et annet sted. Det er fullt av lave folk som tumler overalt, samt masse biler og busser. Fotgjengerovergang betyr forresten ikke nødvendigvis at man kan gå over uten å bli påkjørt. Det er underganger for å komme seg på andre siden av gata, og der kommer man til en helt ny verden full av butikker masse lyd og stash. Fancy!

Bilder kommer senere, nå skal vi ut på tur! Jeg må kjøpe meg sjampo og balsam, får se hva jeg kommer hjem med. Får satse på at det ikke er hårfjerningsmiddel.

BADABI-BADABAM

2009-06-09T23:36:00.005+09:00

Jej! Ferdig med eksamen i går, tror det gikk sånn noenlunde greit. :) Nå er det tre skoledager igjen før jeg har FERIE! Reiser til Sør-Korea på lørdag, er fremme på søndag en gang... Gleder meg masse!! Det er eksamensfest i Volda i morgen, men jeg er fremdeles usikker på om jeg skal være med eller ikke. Må vaske ned hele leiligheten siden det sannsynligvis blir visning her mens jeg er borte. Da bør det vel se presentabelt ut, og det gjør det ikke etter en uke med lesing og lite husarbeid...! Ja, jeg vurderer faktisk å prioritere vask fremfor fest, tro det eller ei!

EN LITEN OPPDATERING

2009-06-02T03:38:00.038+09:00

Jiha! Nå har vi endelig sagt opp leiligheten vår. Vi bestemte oss for å være sikre på at vi skulle flytte før vi sa opp, så dette betyr at vi er enda et steg nærmere å dra! Yay. Det var jeg som måtte ringe siden Thomas er på jobb, og jeg haater å ringe om sånne ting... Jeg må være så korrekt, ha alt på plass før jeg ringer og ikke minst vite hva jeg skal si. Det ender med at jeg skribler ned all info så jeg har det foran meg, og sitter i en halvtime før jeg endelig manner meg opp til å ringe. For en pyse.

Han er kanskje litt mer redd...

Nå har jeg vært hjemme alene i snart seks uker, litt under to uker igjen nå... Det skal bli godt å treffes igjen. Jeg skal aldri mer godta å være gressenke så lenge! En måned går nesten greit, men to? Neinei... heldigvis er dette kun et engangstilfelle. Planen nå er at jeg reiser ned til S-Korea den 13.juni, dagen etter jeg er ferdig på skolen. Jeg blir der i ca to uker på besøk, før vi drar hjem sammen og begynner å flytte alle tingene våre nordover for det året vi skal være borte.

Visste dere forresten at ordet gressenke betyr "ei jente som blir forført ute i det fri og deretter forlatt"? Aiaiai... For en skjebne.

Ellers så har jeg en uke med lesedager før jeg har EKSAMEN PÅ MANDAG! Åtte timer i et stort, innestengt forelesningsrom tettpakka med tung luft og en flokk studenter. Svette, stressa og slitne medstudenter som tenker så hardt at det bråker, noen er så ivrige at det knirker i pulten mens de skriver. Igjen, noen stakkarer sukker høylytt og banner stille over oppgaven mens de klør seg irritert i hodet. Bråk, bråk bråk! Er det lov å ha med sov-i-ro på eksamen?

I samband med eksamenslesing kommer alt annet som jeg har lyst til å gjøre. Sent i gårkveld var jeg så lei av å lese at jeg fant fram en bolleoppskrift og begynte å bake. Halvparten ble til kanelknuter, jeg måtte bare teste ut fremgangsmåten jeg hadde fått av svigermor. Toppers. :) Nå kunne jeg selvfølgelig lagt ut bilde av mine flotte bakverk, men kameraet er i Sør-Korea og duppedingsen for å føre over bilder fra mobilen ligger av en eller merkelig grunn i snøkavet på Svalbard. (Dette er selvfølgelig ikke Thomas sin skyld, neida! Til tross for at jeg aldri har vært på Svalbard...)

Jeg har bakt boller, Thomas, kom hjeeem!

Åja, stemmer det. Jeg har klipt meg og fått hellugg. 15 min. etter at jeg hadde klipt meg kom jeg på at jeg ikke likte det for ett år siden heller.

JAA!

2009-05-05T01:04:00.009+09:00

Ohoi! Etter flere uker med stussing, planlegging, utallige møter opp i systemet på høgskolen og diverse triksing - joda nå er alt i boks! Jeg har fått utsatt neste studieår, pakket på med et år med nettstudering i stedet for - tilogmed kommet inn uten egentlig å ha oddsen for det... Herrlig!

Jadajadajadajada! Jeg er så høyt oppe nå, at det tar nok en stund før jeg daler. Eller, jeg har jo min kjære ped.-eksamen når jeg tenker meg om. Null problem, har falt ned på jorda igjen.

Men ja, jeg skal til Korea altså! Nå må bare Thomas skrive under på kontrakt, men det ordær sæj. Feirer med brødskive til kvelds!

Vi vil komme til å bo helt sør-øst. Mellom Yosu og Pusan (som er der flyplassen ligger) ser du ei stor øy som heter Geoje, på østsiden av den skal vi bo!

SØR-KOREA?

2009-04-27T00:53:00.016+09:00

Jeg kjenner at jeg er litt stresset. Thomas reiser mye med jobben, så det betyr at jeg blir endel hjemme alene. Greit nok det, han kommer jo alltid tilbake igjen, meeeen.. Hvorfor ikke flytte til dit jobben hans virkelig befinner seg? Nå er han for tiden i Sør-Korea, og skal være der i 4 hele uker. Når han kommer hjem igjen (i et par uker), skal han ned igjen. For enda 4 uker. Blargh.

Sååå, det nye nå er altså at vi planlegger å flytte til Sør-Korea! Fytti grisen så impulsive vi er, men spennende er det. Egentlig hadde vi planlagt dette til om et års tid, slik at jeg ble ferdig med de to første obligatoriske årene på allmennlærerstudiet. Plutselig ble det ønskelig å dra nå til høsten, og da ble det tid for litt kjapp planlegging! Tanken er ikke å sette utdanningen min på vent, men ta et år med nettstudering. Dette året teller altså som mitt fjerde år, siden de ikke krever praksis i fjerdeåret, og så fortsetter jeg med andre og tredjeåret når vi kommer tilbake. Så kommer jeg sannsynligvis i boks til slutt likevel. På grunn av at det kommer en ny reform for utdanningen min høsten 2010, kan vi kun være borte ett år for at jeg skal slippe å ta de ekstra studiepoengene de legger til. Søren altså, hadde jeg vært ferdig med utdannelsen min og tatt engelsk, kunne jeg ha blitt lærer ved Okpo internasjonale skole!

Jeg må søke om permisjon og godkjenning for innpassing av fag, finne et passende studie, (ja, selvfølgelig kom vi på dette akkurat etter fristen hos samordna opptak...), si opp leiligheta her, flytte alt vi har av rask og skrot nordover igjen. Og tro meg, vi har samlet opp endel ting siden vi flyttet hit uten noe annet enn ei seng og ei wokpanne i bagasjen! Det er sikkert mer vi må få gjort også...

Så, mens jeg egentlig bør finpusse på semesteroppgava mi, se over PBL-notatet vi jobber med i basisgruppa, lese til pedagogikkeksamen og lese norskpensum, surfer jeg på nettet og ser på tilgjengelige studier, og krysser fingrene for at noen av de havner på restetorget i juli. For da har vi sannsynligvis flyttet. Hva er dette for noe tull da, flytte til Asia uten å vite om man har noe å studere!? Haha, vi får se hvordan dette går.

Øya vi vil komme til å flytte til heter Geoje, byen heter Okpo. Der ligger faktisk to av verdens største verft, så det er vel et ganske flerkulturelt, internasjonalt miljø. Verftet Thomas jobber på heter DSME, Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (Daewoo betyr Great Universe).

Uansett så blir planen å være med ham ned i sommer rett etter skoleslutt i et par-tre-fire uker. Da får jeg se hvordan det er der, titte innom leiligheta vi evt vil bo i og utforske litt. Spennende!

Lader opp til møte med skolerådgiver i morgen, han må begynne å bli lei av at jeg stadig invaderer kontoret hans, stakkar!

SØNDAG

2009-03-09T02:10:00.007+09:00

Noen ganger er jeg ganske stor i kjeften. Ikke at jeg er så utrolig frekk, men jeg tar på meg alt for mye rart. Jeg kan for eksempel nevne at jeg har lovt en klassekamerat at jeg kun skal spise torsk til middag - i en hel uke. Tror jeg venter til Thomas drar bort på jobb, så jeg prøver å samle inn forskjellige oppskrifter som inneholder torsk fram til da! Haha... Hjelp?

Ellers så lovte jeg noen i klassen å ta med en mengde muffins til i morgen. Lagde de idag, men ble plutselig litt ivrig med bakinga! Så nå har jeg 50 eple- og kanelmuffins og 10 pizzabunner i fryseren... :P Så kjekt med pizzabunnene, da går det jo like fort å lage som en grandis, og så er det hjemmelagd attpåtil ;) Hm... boller hadde vært godt nå!

SOMMER KOMMER, SOMMER KOMMER

2009-02-25T06:59:00.014+09:00

I og med at mobilen min så hensynsløst tok kvelden, ble det til at jeg måtte ta min gamle i bruk. Dette var aldeles ikke så dumt, siden jeg hadde mange bilder som jeg hadde glemt at jeg hadde!

Derfor kan jeg si at jeg gleder meg til sommer, som for meg innebærer....

...venninneprat, soling og latter på toppen av et stupetårn
- gjenskinn i det blekkstille vannet

...soling og bading på Høgkornen/Høkkorn på Fosen

...vannmelon!

...kjærestetid og turer :)

...å endelig møte min kosesyke pus igjen

...som forsåvidt bare ser sur ut

...å jobbe på lokalbutikken om sommeren og møte gammelt kjentfolk! Alltid like koselig å slå av en prat :)

...å impulsivt skulle sove ute under åpen himmel ei natt sammen med en knisete venninne og en slitsom katt (pluss en blodsugende flott...)

Dette bildet har egentlig ingenting med sommeren i Norge å gjøre, men det minner meg om så mye annet! Her er vi på telttur i Mosambik, og det regner noe helt sinnsykt. Det ble bare verre og verre... Vi ble gjennomvåte på no time, og siden ingen ville ha sand inni teltet sitt ble dette løsningen. Sjåføren vår gikk bare rundt og lo da det stakk 24 skitne føtter ut av teltåpningene...

Såå... Nå kan sommeren bare komme! :D

VISSTE DU AT...

2009-02-18T06:10:00.006+09:00

Hvert eneste kontinent har en by som heter Rome.
Noen marker spiser seg selv om dem ikke finner mat
Det er umulig å ta sitt eget liv ved å holde pusten. Man vil besvime og starte å puste igjen
Uten fargestoffer ville Coca Cola vært grønn
Lego er verdens største dekkprodusent. 300 millioner miniatyrdekk produseres hvert år
Hvis utstillingsdukker var levende kvinner, ville de være for smale til å ha menstruasjon
Libya har det eneste ensfargede flagget i verden som ikke har noe annen dekorasjon på. Det er helt grønt.
Det kinesiske tegnet for "problem" er to damer under ett tak
Sør Afrika er det eneste landet i verden med tre hovedsteder; Pretoria, Cape Town og Bloemfontein
Tigere har stripet hud, ikke bare stripet pels
Det eneste beinet ingen har knekt enda i skisport er et inni innerøret
Hvis Bill gates ser en 1000 lapp ligge på gulvet ved siden av pulten sin, tjener han mer på å fortsette å jobbe enn å plukke den opp
I bibelen dreper Gud 2.038.344 mennesker. Satan dreper 10
Nasjonalsangen til Hellas har 158 vers, mens Spanias er uten tekst
50% av jordens befolkning har aldri brukt en telefon
Heller man litt sprit på en skorpion vil den klikke og stikke seg selv til døde
55% av fangene i amerikanske fengsler soner en narkotikadom
Den røde prikken på 7up logoen kommer av at oppfinneren hadde røde øyne. Han var albino
Akkurat nå er 0,7% av jordens befolkning fulle
Slipper man en rosin i et glass med champagne, vil den kontinuerlig sprette opp og ned
Spiraltrapper er som regel vridd med klokka. Dette fordi det var lettere å forsvare slott i gamledager, da en høyrehendt som forsvarer ovenifra har fritt armrom, i motsetning til en som angriper nedenifra
Ordet samba betyr "gni navler mot hverandre"
Limet på Israelske frimerker er erkjent kosher
23% av alle kopimaskiner som blir ødelagt skyldes at folk kopierer rumpa

(hvafor.no)

SKYLL, BRETT, STAPP!

2009-02-18T05:36:00.008+09:00

Jeg blir kjapt ledd av når jeg omstendig skyller, tørker, bretter og stapper melkekartongene... "De havner da bare sammen med resten av søpla likevel!"

Men neida... Det er jo stappinga som er gøy- rekorden min er 14 før den revnet... ;)

(huseierne.no)

SNØ!

2009-02-12T02:21:00.009+09:00

I helgen tok jeg og Thomas oss en good tur ut i snøværet. Det snødde ganske tett da vi gikk ut, så vi var praktiske og tok på slalombriller. Han så ut som han kom rett fra en skrekkfilm der han gikk svartkledd og tildekt i ansiktet...
(Mobilbilder)

"Nå slipper jeg å smile"

Stor nok brøytekant

Ayla var glad for en god luftetur :)

BLODGIVER MED ANGST

2009-02-05T21:59:00.005+09:00

Nå har jeg vært på sykehuset for å melde meg som blodgiver. Måtte gjennom en god del spørsmål, samt ta en del blodprøver for å finne type, eventuelle mangler og sykdommer jeg måtte ha... Så langt ser det bra ut! Til tross for min sprøyte- og blodskrekk, jada, jeg lever enda! ;)

ET GJENSYN MED SØR-AFRIKA

2009-02-04T21:58:00.033+09:00

For et år siden var jeg i Sør-Afrika et par måneder og jobbet på en barneskole. Her er noen glimt:

Dette er en av mine favoritter. Det er tatt ved lunsjtid der de fattigste elevene får gratis mat. Dette kan være det eneste måltidet de får den dagen, og denne maten smaker papp - tro meg! Det heter faktisk "pap". Likevel smiler de og er glade. Se luringen som sniker seg til å smake før det er ferdig utdelt!

Dette er ei jente i andre klasse - ølkorker funnet rundt omkring fungerer bra som tellehjelp. Både enkelt og billig!

En nymoderne telefonkiosk - ring hjem om du vil.

Ikke alle har piggtråd i skolegården sin - heldigvis

Forskjellige slagord som dette var malt opp på enhver ledig vegg på skolebygget - alt fra "AIDS kills" til min favoritt:
"My friend with AIDS is still my friend".

WOW, EN FORSØKSBLOGG!

2009-02-04T01:31:00.018+09:00

Når man har eksamen kan man fort finne ut at det fins mange ting som er mer interessante enn lesing av RLE (Religion, livssyn og etikk, etterkommeren av KRL-faget).

Jeg kan drikke te for å friske opp i alle de tesortene jeg glemte at jeg hadde, jeg kan også plundre rundt i leiligheten for å finne ting jeg kan flytte på. Jeg kan sortere skittentøyet før vask, studere gamle bilder og pønske ut hva jeg skal ha på hylla så fort den blir malt. Plutselig får jeg masse energi! En kraft! Så synd at den kraften ikke munner ut i videre lesing akkurat nå. Det er nemlig helt sant, eksamenslesing gir meg lyst til å bake brød, ommøblere på stua og male.

Nå står paien i ovnen, med småsnacks - bacon, ost, sopp og løk... Mmm. :) Thomas jobber lengre enn planlagt idag, så det blir alenemiddag, men da kan jeg kose meg med tv'en samtidig ;) Inget problem!

Jeg altså bli lærer. Norge trenger massevis av lærere vet du, så bare vent, her kommer jeg! ...du må bare vente et par år til. ;)

I høst tok jeg en beslutning. Jeg flyttet til et nytt sted - et nytt fylke - nemlig til Sunnmøre i Møre og Romsdal. (Hva skal man ellers gjøre når man møter en høy, mørk og kjekk mann?) Og tro det eller ei, det går faktisk bra. Om man ser bort fra regnværet i det minste. :)