Back to reality

Da er vi hardt og brutalt kommet tilbake til hverdagen igjen. Jeg har forflyttet meg til Volda, mens Thomas er en svipptur på jobb i Korea. (Svipptur og svipptur, 6 uker!!) Nå skal jeg fortsette utdanningen min her, da jeg har to år igjen av lærerutdanningen min.

Leiligheten er fin, lys med store vinduer og ligger i gåavstand til høgskolen, det passer oss ypperlig. Nå gjenstår det bare å komme på plass, noe som vil komme til å ta litt tid. For tiden sitter jeg i den eneste stolen på stua med en liten krakk som bord for tekoppen. På soverommet finner du ingen seng, men jeg sover som en prinsesse på gulvet mens vi venter på senga vår som kommer fra Korea... Ting tar litt tid, men heldigvis ikke lengre enn at det går an å vente - bra jeg er tålmodig av natur. Jeg tenker heller på hvor godt det skal bli å endelig slenge seg ned i sofaen etter en lang dag på skolen. For ikke å snakke om å ligge på tvers i senga istedet for å ligge på gulvet sammen med hybelkaninene. Uansett, jeg tror leiligheten blir trivelig etterhvert, når jeg får innredet det som jeg har planlagt. Det blir bra! :)

 

Den eneste madrassen vi har i hus - spikermatten. Passer godt på på stua for litt tv-kos, synes nå jeg!

Norge

Jeg kom til landet for 1,5 uke siden, og det har gått slag i slag siden natten jeg landet. Jeg har begynt i sommerjobb i år som i fjor, og stortrives. Her er fjorårets bildeinnlegg om hva sommeren bør inneholde for min del!

En ting som burde vært på listen, er Landsskytterstevnet. I år drar vi til Elverum for å være med, sammen med flere venner. (Thomas skyter, jeg er bare med og bærer utstyr...)

LS på Evje, 2009. Skyttere med sine respektive caddier

Nå reiser Thomas straks fra Korea til Norge, og jeg flyr til Oslo i morgen tidlig. Der møtes vi for å være med i bryllupet til Hanna og Dan, venninnen min som til vanlig bor i Australia. Det blir stas!

5 dager til avreise!

Da er det ikke lenge til jeg tar et siste farvel med landet vi har bodd i siden i fjor sommer. Jeg har blitt kjent med mange, og sagt adjø til minst like mange. Etterhvert blir man vant med at det kommer nye folk til byen, mens det samtidig er noen som drar... Prosjekter på verftene rundt både startes og avsluttes til enhver tid, og det blir en naturlig, konstant gjennomtrekk i byen.

Vi har nettopp kommet tilbake fra Ulsan, etter en flott tur på Filippinene! Vi dykket, spiste god mat og døste i sola. Tenker jeg kommer med noen bilder derfra etterhvert. Nå må vi pakke ned alt i leiligheten som er vårt før vi sender det hjem til Norge. Heldigvis har vi allerede klart å skaffe oss leilighet i Volda til høsten, og det er bra, for da kan vi sende "hele leiligheta vår" dit!

Uansett, midt i styret så fant jeg en oppskrift på en blomst jeg måtte bare teste ut:

Ulsan + en liten getaway i Stillehavet

I de siste dagene har vi vært i Ulsan, en by på østkysten med 1,1 mill. innbyggere. Her ligger blant annet verdens største skipsverft, Hyundai Heavy Industries. Thomas måtte hit en svipptur for å jobbe, så da ble jeg like gjerne med. Byen ligner på resten av byene i Korea jeg har sett: grå, støvete og med høye blokker tett i tett.

 

Utsikt fra leiligheten i utkanten av byen, 22. etasje

Området med det grønne nettet er kun for de fine, rikeste koreanerne som vil øve på golfsvingen sin. Vi hvite har visstnok ikke adgang i hele tatt.

En liten del av verdens største verft, bittelitt større en Fosen Mek. ;)

Med i kofferten fikk jeg også streng beskjed om å ta med passet, vi hadde nemlig en plan om å ta en svipptur ut av landet hvis Thomas fikk tid. I går kveld satt vi og kikket på forskjellige destinasjoner, og jammen reiser vi ikke til Filippinene nå i dag! Først tenkte vi å dra til Hawaii, men siden visumsøknaden kunne trenge opptil 72 timer for å godkjennes valgte vi å droppe det. Nå drar vi først til hovedstaden Manila og blir der en natt, så stikker vi mest sannsynlig til Boracay eller noe lignende etterpå. Vi får se, turen videre ordner vi når vi kommer frem til hotellet. Det blir en kort tur på 6 netter, og vi satser på fint vær!

Boracay - greit for meg...

Nå må vi bare spise lunsj, pakke snippesken og etterhvert komme oss avgårde til flyplassen, så kanskje kommer det noen oppdateringer fra Filippinene senere?

Takk-for-hjelpen-gave

For en liten stund siden ble jeg og Thomas spurt om vi ville hjelpe til ved en koreansk barnehage i byen. De skulle ha en dag der de alt skulle foregå på engelsk, og da trengte de frivillige som ville hjelpe til med pratingen. En kollega av Thomas har en gutt som går der, men tilfeldighetene gjorde at han og kona ikke kunne møte opp, så da stilte vi opp i stedet!

Vi fikk en post vi var ansvarlige for, og det var legekontoret. Thomas ble utpekt som lege mens jeg ble sykesøster, og sammen skulle vi spørre barna om de var syke, hvor de hadde vondt, måle høyde, kjenne etter feber osv. Timene gikk fort, og jeg (kan bare snakke for meg selv) syntes det var kjempegøy!

Denne uken traff vi paret igjen, og da fikk vi en liten gave som takk for hjelpen. Det hadde vi ikke ventet, så koselig!

Håndmalte, matchende kopper, laget til oss på en liten butikk her i byen.

Matforvirring 2

For lenge siden, helt i starten faktisk, var det ganske vanlig at vi prøvde og feilet for å finne ut hva slags mat som fantes på butikkene. Vi kikket, luktet, gjettet vilt og klemte for å finne det vi ville, men innimellom feilet vi dypt.

Første gangen var da Thomas plukket med seg en pose ris. Her ser du jeg nevner det: "Vi tror vi har kjøpt oss ris til middagen i kveld, enten det eller puffet ris... Eller kanskje risengryn? Vi får se når vi prøver å koke den!"  Vel... for å si det sånn, det var ingen av delene. Jepp, vi hadde nemlig kjøpt flere kilo med havsalt. Nå tenker du sikkert at havsalt ikke ligner verken i form eller fasong, men gjennom tykk plastemballasje så kan det faktisk ligne mistenkelig.  Det mente iallefall vi...

1,5 kg med havsalt, hva bruker vi det til da?

Så var det den gangen vi fant forskjellige pakker med tacolefser i frysedisken. Vi kjøpte to forskjellige, og den første pakken var prima. Den andre pakken, den blåste seg litt merkelig opp under steking. Jada. Butterdeig passer bare sånn rimelig bra til taco...