Norge

Glemte å si at vi har kommet til Norge! Vi kom hit tirsdag 15. desember, to dager før den egentlige ankomsten for å overraske mor og far. Det funket! Nå er det ikke mange dagene før vi reiser videre, den 30. desember drar jeg og Thomas til Perth, Australia. Der skal vi være med på en dåp for en god venninne av meg. Gleder meg.

Nå må jeg løpe, skal ut og leke med Hanne og veslejenta!

- Maria

Kimchi

Denne helgen er det blant annet veldedighet som står på tapeten. Denne lørdagen inviterer nemlig skipsverftet i Okpo, DSME, til kimchilaging for alle som ønsker å være med på en annerledes dag. Denne kimchien skal gå til beboere på øya som ikke har så mye å rutte med. Kimchi kan nok ses på som nasjonalretten til Korea, den spises nemlig av alle, overalt! Den består av gjæret kinakål og chili sammen med varierende grønnsaker.

(bilde fra Wikipedia)

Retten er faktisk kalt en av verdens fem sunneste retter, og den skal visstnok både kurere kreft og hjelpe på fordøyelsen. Jeg synes ikke det smaker noe særlig godt for å være helt ærlig, og lukten... Phuh! Jeg skyver resolutt fra meg det vesle fatet med kimchi som kommer når vi spiser koreansk mat ute, men sånn er det vel når man kommer til en ny og annerledes kultur. Jeg regner med utlendinger rynker på nesa over den grå, seige klumpen de fleste forguder og kaller raspeball/komle/potetball også.

Forhåpentligvis får vi mulighet til å være med denne formiddagen for å hjelpe andre. Da er det nemlig ikke så farlig at det lukter litt mens vi holder på. :)

ADVENT, YOGA OG AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

Som nevnt er det ikke all verdens julestemning her i 14. etasje. Det er jo ingen snø! Vi har ikke begynt med julegaver heller, da vi rett og slett ikke har planer om å stappe full koffertene våre med gaver på tur hjem. Tipper vi heller handler de fleste når vi kommer til Norge! Og, siden vi ikke skal feire jula her blir det bare litt enkel pynting i år - det vil si: enkelt å plukke bort pynten etterpå. ;)

Her kommer et par bilder fra vår adventstid.

Lyset som lukter gløgg, mmm.... Thomas' julekalender.

En provisorisk løsning på festing av julestjerne. Sikkerhetsnål i gardinene som uansett alltid er dratt for, da vi ser rett inn i naboblokka.

Spareglasset vårt begynner å renne over! (Da skal vi ha iskremdate, Thomas, husker du?)

Bilder av "barna våre" hjemme: Emma, Mali, Orion og Alexandra.

 Julekrans på ytterdøren har vi også fått

Så en liten oppdatering fra forrige innlegg. Yogafremvisning! Det viste seg at det var en "Graduation Ceremony" der vi, sammen med flere, var pauseinnleggene. Hvem seremonien var for fikk vi aldri vite, men det var masse folk og noe vi tror var TV-kameraer. Så... hvem vet, kanskje vi kom på koreansk TV?

Dansere

Dansere

Dyp konsentrasjon (forvirring?) før vi skulle frem på scenen

Vi fikk det til!

1. søndag i advent var vi på adventsgudstjeneste i Sum-Gim kirke. Jeg er ikke akkurat en fast gjest i kirken, men det ble en veldig koselig søndag med et hint av norsk julestemning. Kirke og kirke, jeg vil heller kalle det en høyteknologisk forelesningssal. Det var fullt av lyskastere, kameraer, eget lydmikserom og masse rart lydutstyr jeg ikke vet hva er. Den ambulerende sjømannspresten (kul tittel, hæh?) hadde med egen iPhone med kirkemusikk på, til og med kirkeklokkene ble spilt av via den. Ikke helt slik som vi er vant med, altså... Uansett, vi møtte mange andre nordmenn som holder til her, det er faktisk ganske mange! Etterpå ble det kaffe, vafler og masse kaker. Akkurat som i Norge. :)

Juleferie og mystisk opptreden

(Bilde fra flickr.com)

Hvis alt går etter planen er vi hjemme i Norge om 20 dager!
Enn det...Tiden siden august har gått fort, men det har vært et forferdelig slit innimellom med egenstudie. Jeg vet iallefall at det holder med ett år som nettstudent, resten skal jeg ta på skole. Basta bom! Nå gleder jeg meg bare til å bli ferdig med de siste skoleoppgavene før vi vender nesa hjem ått a mor for å få god, norsk mat. Mmm!

Det er lite med julestemning her i Okpo. Her om dagen fikk jeg et glimt av den fornøyelige julestemningen da jeg koste meg med mandarin, pledd og te. Den forsvant dessverre raskere enn man kan si jabbasejå baklengs... (Som betyr et uformelt hei.) Nå leter jeg iherdig etter den perfekte julestemning-stimulatoren, så jeg googler pepperkake- og gløggoppskrifter dagen lang! (Kremt... mens jeg leser fagstoff.) Det skal testes ut innen vi reiser herfra! Ellers så har jeg laget en liten julekalender til Thomas i år, som han kikker på hver kveld mens han maser om han kan få åpne en av lukene før 1. desember...

Julen hjemme i år blir nok litt kortere enn normalt. Jeg skal være gudmor for datteren til ei god venninne av meg, og hun er bosatt i Australia av alle steder. Derfor drar jeg og Thomas fra fedrelandet allerede rundt nyttår for å være med på dåpen der nede. Jeg gleder meg, blir spennende å se Hanna! Jeg har ikke sett henne på 2,5 år, så det er jammen meg på tide med et lite møte igjen.

Ellers så er det en snodig dag idag. Vi, de norske jentene som er sammen på yoga, ble for en uke siden spurt av instruktøren om vi kunne delta på et slags show/konsert. Ingen andre i gruppa ønsket å bli med, så for å hjelpe instruktøren sa vi til slutt ja... Dette skal foregå i kveld, men vi vet egentlig ikke helt hva vi går til.
Siden instruktøren ikke snakker godt engelsk vet vi ikke hvor det er, hvem som kommer til å se på eller hva slags show vi egentlig skal delta på. Galskap!! Vi har øvd i et par dager og tar en innspurt i dag før opptredenen, så vi får se hvor bra dette egentlig kan gå.

Med bambiben og sviktende armer, dårlig holdning og manglende fleksibilitet...

Ønsk oss lykke til!

THAILAND OG NORSK MAT

Jess, da er det helg igjen! I det siste har jeg hatt en god del å gjøre, med to fag som alltid kræsjer når det gjelder innlevering av oppgaver. Det resulterer i at jeg har et par-tre uker der massevis skal innleveres samtidig, etterfulgt av noen uker med rolig lesing. Jeg har jo klart å komme i mål med alt i rett tid, men jeg er ikke selvutnevnt mester i skippertak for ingenting. Akkurat nå er det en runde med seks oppgaver som skal inn (selvfølgelig samtidig, trodde du noe annet?) om 1-2 uker. Denne gangen har jeg jobbet frem mot fristene og tror faktisk jeg blir ferdig uten mye stress og kav. Herlig!

I går bestilte jeg og Thomas oss tur til Thailand, vi drar så fort jeg er ferdig med innleveringene. Jeg har turistvisum her i Korea, så jeg kan være her toppen 90 dager i slengen. Nå må jeg ta en tur utenlands for å fornye visumet mitt, og det er jo en kjekk mulighet til å se seg litt rundt! :) Da vender vi nesa mot Phi Phi Islands for å slappe av, snorkle og kose oss. Selvfølgelig skal/må jeg ta med meg en god bunke bøker på turen, så kun slaraffenliv blir det nok ikke...

Phi Phi Island

Når vi kommer hjem igjen er det kun en måned til vi reiser hjem til jul. Innen den tid skal jeg også ha pensumprøve i geologi og landskap, kan ikke si at jeg gleder meg til den. Faget er interessant og landskapsformer har alltid imponert meg, så det er ikke det som er problemet... Problemet er det at jeg må ta denne firetimers nettprøven samtidig som de andre studentene i Norge tar den, og i år har lærerne bestemt at denne prøven skal arrangeres på ettermiddagen. Det blir altså fra midnatt fram til klokken 04.00 for min del! Tipper jeg må knaske sjokolade og slurpe tjukk, sterk kaffe med begge hender for å holde hode og kropp i live underveis, jeg er ikke akkurat kjent for å klare meg uten nok søvn...

Ellers så trives jeg fremdeles godt i Korea, men er litt sjalu på de som har snø og norsk mat. Nå er jeg inne i en periode hvor jeg omtrent drømmer om kjøttkake, ertestuing, potetball, kålstappe, aspic, risengrynsgrøt, vafler og lapskaus. I går lagde vi risengrynsgrøt til middag (nam!), og vi har store planer om å lage en stor ladning med kjøttkaker for å fryse ned og ta opp når det frister som mest neste gang. Så i morgen leker Thomas og Maria flinke husmødre, så får vi se hvordan resultatet blir! ;)

JEJU

Nå klager Thomas på at jeg ikke har skrevet på en stund, så da får man vel bare skride til verket!

Vi tok oss en liten ferietur til Jeju, da det var høsttakkefest her i Korea. Vi hadde en flott uke sammen med våre norske naboer herfra - Cathrin og Gøran. Øya var fantastisk flott, og vi fikk sett og gjort masse! Stedet er forresten et yndet sted for bryllupsreise for koreanerne.

Det er ikke jeg som er midtpunktet på bildet her... Solen stekte, og jeg syntes det var varmt i t-skjorte. Koreanerne derimot, de pakker på seg alt de kan, fra hansker til merkelige sammensurium rundt hode og hals...

Flyturen dit går på en liten time. På den korte turen fikk vi innsyn i litt koreansk underholdning, da de spilte bingo på boardingpassene. De trakk strekkode-nummer og setenr fra store boller med sammenkrøllede lapper, akkurat som å trekke lodd på juletrefestene hjemme! De klappet og hoiet når vinnerne kom frem og fikk premiene sine. Første dagen på Jeju forsvant for min del, da jeg måtte sette av den dagen for å fullføre en oppgave i geologi. Thomas spradet da rundt på stranden og klarte å bli heftig solbrent, så jeg var glad jeg hadde blitt hjemme.

Jeju er en vulkanøy, og midt oppe i det store krateret som ligger 1950 moh. fins det masser av dyr og en unik flora. Øya har også flere vulkanske tunneler som er gravd ut at lavastrømmer, og vi besøkte en tunnel som gikk 8 km inn under jordoverflaten. Massivt, kaldt, vått og perfekt for en geografistudent! Vi besøkte vakre fossefall og dro på ubåttur der vi tittet på korallrev og forliste skip 40 meter under havnivå.

Thomas foran foten av krateret

Fossefall på noenogtyve meter

Ubåten vi skulle ned med

Flotte farger!

Skipsforlis 30 meter under havet

Når man ser på turistkartet over Jeju som vi fikk fra hotellet skjønner vi at det satses stort i turisme. Overalt var det museum og rare ting å utforske. Vi satt oss ned og studerte utvalget, men fant rett og slett ut at de 5-6 dagene vi hadde til rådighet ikke kunne dekke en brøkdel av tilbudet på øya. Alt ble kalt museum, men min tolkning av ordet dekker i alle fall ikke disse museene! For meg er det noe man dras motvillig med på, for å se på tørr historie og blasse informasjonsplakater. Her var det alt fra teddy bear-museum til sjokolademusem, sex-, illusjons- og filmmuseum, gud vite hva mer de hadde kommet opp med. For eksempel fantes det tre bamsemuseer på øya, noen hadde kopiert ideen da de så at første bamsemuseet gikk bra. Vi skaffet oss en leiebil og kjørte rundt for å få med oss mest mulig, og vi brukte vel et par timer (for å underdrive) på å lete etter bortgjemte steder som ikke sto på kartet.

Ellers så slappet vi av på hotellet, gikk ut for å spise og nøt kveldene. Vi slumret sammen med C&G en kveld i boblebadet på hotellet, og da de dro hjem til sitt hotell ble jeg og Thomas rundt midnatt sittende alene og prate i skumringen. Iført hver vår badekåpe slang vi oss ned i noen komfortable kurvstoler ved siden av boblebadet, og sovnet begge to... Plutselig våknet vi av et lys midt i fleisen, da var det sikkerhetsvakten som lurte på hva de to hvite, tilsynelatende livløse, byltene var. Dette kunne ha blitt flaut, men siden vakten ikke kunne et ord engelsk la han på sprang med en gang han så vi var i live...

Solnedgang fra stranden

Fiskedam på hotellet

Leirdueskyting

KORT FORTALT I BILDER

ATV-kjøring: Morten, Thomas, Are og meg.

Koreansk fenomen: En bil fulllastet med forskjellige ting (F.eks. fisk, kniver, grønnsaker o.l.) kjører rundt i gatene, de reklamerer via høyttalere på full vreng. Dagens tilbud var sparegriser!

Strandtur! Må nyte sola mens vi har den, alt for snart blir det vinter... Brr!

SÅNN GÅR DAGENE I KOREA

Ja, da er den forferdelige uka med firedagers norskeksamen ferdig! Denne helgen skal jeg nok ta det helt rolig og slappe av. Planlegger å sovne på sofaen i kveld. Jeg leverte eksamen igår kl 20.00 lokal tid, og løp rett ut sammen med Thomas for å spise middag etterpå. Vi møtte noen folk på koreansk barbeque for å spise oss gode og mette i godt lag, men jeg husker ingenting av middagen! Totalt blackout... Jeg tror hodet mitt hadde fått nok den uka der jeg satt i min egen verden og nippa til en pepsi. Ikke noe særlig sosial med andre ord, men mett ble jeg.

Vi har gjort en del siden sist. Vi har vært på tur med ATV'er oppi skogen her, gassa gjennom kratt, sølepytter og hoppa over bratte stigninger. Kjempegøy!! (Eller driiitarti, som man sier på trøndersk) Vi var en gruppe på 4+ som kjørte rundt i skogen her i et par timer sammen med en koreaner som kjente stiene. Litt greit å ha med en kjentmann når man omtrent kunne kjøre seg ihjel ved å kjøre ut i skråninga rett ved siden av. Det hele ble en svært så støvete seanse, og hadde vi ikke hatt solbriller på ville vi ikke sett en ting. Det oppdaget vi fort da vi kom tilbake og lignet på en støvete, omvendt pandabjørn. Bildene derfra kommer i morgen.

Ellers så har vi nettopp bestilt oss en reise til vakre Jeju Island neste uke. Dette er en øy som ligger vest i Koreastredet, langt sør for fastlandet. Dette er en ganske spesiell øy, med spor av vulkansk aktivitet og fantastisk natur med vakre fossefall. Det blir godt å slappe av litt både for meg og Thomas. Han har jobbet ganske mye i det siste, og omtrent ikke vært hjemme før til kveldsmat om dagene. Da passer det bra at koreanerne feirer Chuseok (høsttakkefest) neste helg, og verftet blir da stengt noen dager. Da kaprer vi muligheten til å stikke bort en svipptur. :)

Og ja, jeg har blitt med på yoga! Jeg trodde aldri at en stiv stokk som meg ville funnet på noe slik, men det er faktisk veldig gøy. Vi er fire-fem norske jenter, alle på min alder, som drar dit sammen et par ganger i uka. Instruktørene snakker dårlig engelsk men er veldig flinke, og heldigvis fungerer det ganske greit med kroppsspråk og herming.

Nå kommer Thomas straks hjem fra jobb, han slutter tidlig idag. Det er tross alt lørdag og fint vær! Tipper vi stikker på stranda for å utnytte den fine sola mens vi har den. :)

BILDER!

Ikke så lett å finne på-knappen her, nei.


Utsikt fra takterrassen, 16. etasje


På toppen midt på bildet kan man skimte en fornøyelsespark...


Der er det bl.a. en berg- og dalbane, det er forlatte "Okpo Land". I 1999 døde en jente der, og etter det har det ikke vært i drift. Den står der som en spøkelsespark.


Litt fra leiligheten

HVERDAGENE I SØR-KOREA

Da har containeren vår kommet, endelig! Begynte å bli ganske lei av å vente nå, så gjett om vi ble glade da mr. Lee ringte og fortalte den gode nyheten. Dermed ble det "ny" seng, mye mat, vaffeljern og leverpostei. Tipper vi feirer med fiskeboller til middag.

Uansett, så var jeg og Thomas ute og spiste her om dagen. Hånd i hånd gikk vi til en restaurant vi hørte hadde god biff. Gjett om vi gledet oss! Smilende trakk Thomas frem stolen for meg så jeg fikk sitte, for en gentleman... Vi spiste forrett, småpratet litt og hadde det veldig koselig. Jeg stusset litt over at Thomas innimellom satt og kikket på mitt høyre øre, men tenkte ikke noe videre over det. Kanskje han tenkte på noe. Jeg snakket videre, klemte hånden hans, smilte og tittet ned i glasset mitt for å se opp og møte blikket hans. Plutselig ble han blek i ansiktet, øynene flakket, han trakk pusten og måpet i et tidels sekund før han knep øynene hardt sammen i ren fortvilelse... Jeg skulle akkurat til å spørre hva som foregikk da han utbrøt med skjelvende stemme: "NEI! Hands!!!".

Jada... Det var intet annet enn fotballkamp han satt og følgte med på. Grunnen til at han trakk ut stolen for meg var vel bare for å sitte på riktig side, så kan kunne følge med storskjermen som var bak meg... det vil si rett ved mitt høyre øre. Jaja, biffen var god!

Grønnsåpe med furunål

...har de absolutt ikke her i Korea! Derimot har de alt mulig annet som man tydeligvis kan vaske gulv med, alt fra "sugar spray" til merkelige flasker med knallrosa innhold. Vi har nemlig vært på shopping for å få litt av det grunnleggende i hus, nå som vi faktisk har bosatt oss her!

Vi har endelig parkert rumpa i en flott, ny leilighet i 14. etasje som ligger ganske så sentralt i byen. Rundt oss ser vi fullt av høyreiste blokker, en hovedvei med konstant trafikk som durer forbi og smale, kronglete gater - så smale at det kun går en bil i bredden. Små mopedister med pizzaleveringer ligger i svingene for å slippe å bremse ned i kryssene, lurer på hvordan pizzaen ser ut når den kommer frem etter den heisaturen... En liten pick-up kjører sakte i gatene med en høyttaler vendt mot gata, rare setninger blir monotont ropt ut så høyt at lyden vrenger seg. Jeg tror han selger frukt, det er noe som ligner på appelsiner, meloner og mye annet spennende bak på lasteplanet.

Fruktsalg på et tilfeldig gatehjørne

Turen til Korea gikk bra, den føltes mye raskere enn sist jeg reiste hit. Det er vel på grunn av jeg reiste sammen med Thomas denne gangen, tiden går jo kjappere når man er i godt selskap. :) Etter mange timers flytur kom vi endelig fram til Busan hvor reisen skulle gå videre med bil. Sjåføren vår sto allerede og ventet, han hadde kommet så tidlig at han hadde vært på flyplassen i to timer før vi kom. Han sa ikke så mye da han så vi kom trillende med en tralle med all bagasjen som skulle inn i bilen hans. Han ristet på hodet og mumlet litt for seg selv, noe med "next time, bring minivan". 15 minutter med pesing, tunge løft og en gjennomsvett koreaner senere fikk vi presset oss inn i bilen alle mann for å kjøre de to timene det tar fra Busan til Okpo.

Det er lov å se litt sliten ut når man har reist i et døgn

Så nå er vi her, fit for fight! Nesten i alle fall. I starten av sommerferien sendte vi nemlig ned en container med flyttelasset vårt - mat, klær, møbler og diverse kjøkkenutstyr. Det skulle komme til leiligheten vår før vi selv rakk å komme dit, men den gang ei. Alt har selvfølgelig blitt forsinket av en ukjent grunn, så så langt har vi et par håndklær, litt klesskift og et par sko å rutte med. Thomas begynte på jobb idag uten verneskoene sine, de lå selvfølgelig i containeren sammen med skolebøkene mine - og jeg har eksamen i september! Heldigvis har jeg lest det meste av pensumet fra før, så lenge bøkene kommer et par uker før eksamen så skal det vel gå bra... Hvis ikke kan det bli en dårlig start på mitt år som hjemmestudent!

Bilder kommer sikkert, muligens, en gang senere på et eller annet tidspunkt. Nå har jeg et par kofferter som skal ryddes ut av.

Jabbasejå!

LYKKE KAN (DESSVERRE) KJØPES FOR PENGER

Nå har vi vært i Norge i et par dager, og det har vært herlig vær! Nesten like varmt som i Korea, men heldigvis ikke like fuktig, siden man bokstavlig talt føler at man møter veggen når man går ut ytterdøra der... Da vi kom hjem til Sunnmøre følte vi oss ganske desorienterte mtp jetlag, så vi dro på grillfest samme dag som vi kom hjem for å holde oss i aktivitet utover kvelden. (For å prøve å snu døgnet sju timer tilbake og våkne friske og uthvilte neste morgen. Den gang ei!) Jeg tok ansvar for grill-tilbehøret rett og slett for å ha noe å gjøre. Ingen ville vel at jeg skulle sovne på en hagestol, siklende med haka på brystet... Det er forresten ikke enkelt å skjære opp løk når klokka inni deg er midt på svarteste natta, du er så trøtt at du vil grine og kvelden fremdeles er alt for ung i norsk tid.

Grillings

Neste dag bestemte jeg og T oss for å ta oss en tur til fuglefjellet Runde, så vi kom oss av gårde, slengte Camelbaken på ryggen og travet ivrige i vei. Speilrefleksen var selvfølgelig med, og det ble ganske mange bilder etterhvert. Det var fantastisk vær hele veien med stekende sol, så vi var begge fine og rosa da vi kom hjem igjen. Noen mer enn andre!

Ut på tur

Siste bakken ned før fyret

In the sun

Det er mye som skal skje før vi flytter alle tingene våre til Møre og Trøndelag på søndag. Esker skal pakkes og sendes til Korea, leiligheten må vaskes ut og vi må pakke ned resten av eiendelene våre for å oppbevare de hos foreldre i det året vi skal være borte. Har vært litt dødtid når det gjelder pakking siden både jeg og Thomas har trekt visdomstenner de siste dagene. Vi begynner å bli mektig lei av suppe, fløyelsgrøt og smoothie nå... Jeg hadde aldri trodd jeg kunne bli lei av smoothie!!

Ting vi gjør når vi egentlig burde pakke ned leiligheten

Ellers så har vi ordnet oss internasjonalt førerkort så vi kan kjøre bil rundt i Korea hele neste år! (Det vil si, om jeg tør. Koreanerne er som nevnt ganske ivrige i trafikken...) Ooooog, vi har kjøkkenmaskin! Kjøpte idag! Jeg er overlykkelig akkurat nå, tenk på alt jeg kan lage! Stoore brøddeiger uten å slite meg ut, hjemmelaget pasta, jaa.... jippi!! =D Til tross for at jeg ikke mener at lykke kan kjøpes for penger så må jeg nok motsi meg selv akkurat nå. Hoho!


Det ble en Kenwood Major med kjøttkvern og blender inkludert i prisen. Jippi! Nå skal min nye elskling sendes sporenstreks til Korea så det kan bli litt grovbrød på oss der nede. Koreanerne spiser tydeligvis kun fint, lyst brød og det nekter vi rett og slett å spise, vi vil jo være sunne og sterke. ;)

Måtte forresten teste ut det nye, elskede familiemedlemmet, så nå ble det hjemmebakte rundstykker i heimen. Produkt godkjent, terningkast seks!

SEOUL, HOW TO DRIVE A CAR IN KOREA

Nå sitter vi på Ritz-Carlton i Seoul (hovedstaden i Sør-Korea) før vi vender nesa hjem til Norge i morgen. De siste dagene har vi bare surret rundt for å bli kjent og prøvd å få ting til å gå opp for høsten. Vi har sett på utallige leiligheter for å finne den vi vil ha, vi har sett alt fra perfekt til no way... Vi fant en til slutt og har dermed signert for neste år! Deilig å vite at vi har det i boks. :) Greit område, bra størrelse, fint og ordentlig. Det ser bra ut! Vi testa forresten ut senga i en av leilighetene, kasta oss nedpå og DUNK - der satt vi godt. Madrassen var hard som sement. Agenten kom smilende inn, stolt sa han at denne madrassen var "very good for health", den kostet tross alt 2 millioner won (10 000 kr). Nei takk, sa vi mens vi smilte og ristet på hodet av den gale mannen som prøvde å mene at dette kunne være bra for noe annet enn forverring av uhelbredelig wiplash og gnagsår på unevnelige deler av kroppen. Og nei, det var ikke en madrass som formes etter kroppen. Jeg spurte. Den er kun rett og slett steinhard.

Vi tok oss en tur til nabobyen på et minnested om krigsfangene under Koreakrigen, en P.O.W.-camp (prisoner of war). Veldig interessant, vi har mye å lære! Synd at vi kun fikk en time der, regner med vi tar turen igjen når vi kommer tilbake til høsten for å få med oss alt. En ting som er typisk koreansk (muligens asiatisk generelt?) er at uansett vær og føre så går damene med høyhælte sko. Det ser ut til at kun eldre, koreanske damer med frykt for lårhalsbrudd bruker lave sko. Tror ikke en eneste dame hadde lave sko på besøket i campen, de småtrippet rundt på skyhøye hæler opp og ned bratte skråninger som ingen ting. Jeg fikk gnagsår bare av å se på de. Kanskje bare jeg som ville valgt noe litt mer komfortabelt for en slik visitt?

Mopedtrafikk

Ellers så tenkte vi å ta oss en liten kjøretur nord for Okpo for å se på litt strender her om dagen. Det endte med en stor visitt rundt omtrent hele nordsiden av øya. (Jeg sier ikke at vi ikke fant frem, neida. Thomas har en innebygd GPS som er fjellstø! Skal ikke nevne at det sies at fjell også kan flyttes...) Vi humpet oss gjennom støvete landsbyer og under svære nybygg av broer, over grusvei og forbi trafikkdirigerte strøk. Vi fikk i det minste se en ny del av øya. :) Den koreanske kjørestilen er forresten litt annerledes enn hva vi er vant med. Rødt lys er selvfølgelig ingen hindring, bare kjør på så ingen andre rekker å kjøre før deg! Det er tut og kjør-tankegangen som gjelder. Alle taxiene lider av utslitt nødblink-syndrom (det er sant, knappen er synlig utslitt), og så lenge man har nødblinken på så kan man faktisk gjøre akkurat som man vil i trafikken. Stoppe litt på motorveien? Ikke noe problem! Som Thomas sier, trafikken går raskt, og man må alltid være klare for å bremse kraftig ned. Dette resulterer i en ganske merkelig, unaturlig kjøremåte, siden man gasser litt på-av-på-av-på for å hele tiden kjøre nærmest mulig bakluka til han foran, før man breeemser for oi, der sto det et par biler med nødblinken på... Hiv på litt intensiv tuting bare fordi alle andre gjør det, så har du en ekte skildring av hvordan bilkjøring i Korea fungerer. Thomas sin kjøring begynner å ligne mistenkelig på dette etter to måneder i landet, til slutt banner han vel på koreansk også.

Thomas i trafikken

Jeg har forresten begynt å lære meg koreansk-engelsk. Det er ikke bare-bare! Coffee er kopi, five er paiv, fifth er pipt osv... Hva er da lept og lait? Left og right selvfølgelig! Skjønner tegninga? Ikke rart jeg spør en gang til når jeg blir bedt om å dra til pipt plår. Videre er de litt vage når det gjelder stedsnavn. Byen Busan kalles også Pusan, øya (vår) Geoje skrives innimellom Koje, og slik fortsetter det. Gatene har ikke gatenavn, så man orienterer seg etter bygningene rundt. Litt slitsomt når man ikke kjenner til hele byen, det skal være sikkert. Fikk et tips fra ei om å legge ut spor med smuler for å finne hjem igjen etter en liten tur i byen, det kan være et av de bedre tipsene jeg har fått. Skal prøves ut, koreanerne ser allerede dumt nok på oss hvitinger fra før, så det skader sikkert ingen. :)

Uansett, etter 5 timers reise fra Okpo til Seoul ble vi enige om å slappe av litt. Vi bestilte oss room service-massasje og ble knadd på av to små damer i 1,5 time. Herlig! Etter det snublet vi øre ned til middag der det var en buffet bestående av mye spennende mat fra flere verdenshjørner. Norsk røykalaks tilogmed, som sushi! Mmm:)

Thomas prøver å sove og er sur fordi jeg bråker med tastaturet. Klokken er straks tolv her. Han vil tydeligvis være opplagt til i morgen, min kjære morgenfugl skal opp tidlig for å trene før avreise. Jeg, derimot, skal snorke i sengen helt til jeg blir dratt ut av den! Det blir en lang tur i morgen, 11,5 time fra Seoul til Amsterdam. Vi kommer så sent frem i Oslo at vi må overnatte der også, så det blir (det er vel allerede) en langvarig reise.

Tenke å avslutte med "hadet bra" på koreansk, men nå har jeg glemt det. Men takk er kamsa-hamida - uttales kamsamida! Så da vet dere det. :)