SEOUL, HOW TO DRIVE A CAR IN KOREA

Nå sitter vi på Ritz-Carlton i Seoul (hovedstaden i Sør-Korea) før vi vender nesa hjem til Norge i morgen. De siste dagene har vi bare surret rundt for å bli kjent og prøvd å få ting til å gå opp for høsten. Vi har sett på utallige leiligheter for å finne den vi vil ha, vi har sett alt fra perfekt til no way... Vi fant en til slutt og har dermed signert for neste år! Deilig å vite at vi har det i boks. :) Greit område, bra størrelse, fint og ordentlig. Det ser bra ut! Vi testa forresten ut senga i en av leilighetene, kasta oss nedpå og DUNK - der satt vi godt. Madrassen var hard som sement. Agenten kom smilende inn, stolt sa han at denne madrassen var "very good for health", den kostet tross alt 2 millioner won (10 000 kr). Nei takk, sa vi mens vi smilte og ristet på hodet av den gale mannen som prøvde å mene at dette kunne være bra for noe annet enn forverring av uhelbredelig wiplash og gnagsår på unevnelige deler av kroppen. Og nei, det var ikke en madrass som formes etter kroppen. Jeg spurte. Den er kun rett og slett steinhard.

Vi tok oss en tur til nabobyen på et minnested om krigsfangene under Koreakrigen, en P.O.W.-camp (prisoner of war). Veldig interessant, vi har mye å lære! Synd at vi kun fikk en time der, regner med vi tar turen igjen når vi kommer tilbake til høsten for å få med oss alt. En ting som er typisk koreansk (muligens asiatisk generelt?) er at uansett vær og føre så går damene med høyhælte sko. Det ser ut til at kun eldre, koreanske damer med frykt for lårhalsbrudd bruker lave sko. Tror ikke en eneste dame hadde lave sko på besøket i campen, de småtrippet rundt på skyhøye hæler opp og ned bratte skråninger som ingen ting. Jeg fikk gnagsår bare av å se på de. Kanskje bare jeg som ville valgt noe litt mer komfortabelt for en slik visitt?

Mopedtrafikk

Ellers så tenkte vi å ta oss en liten kjøretur nord for Okpo for å se på litt strender her om dagen. Det endte med en stor visitt rundt omtrent hele nordsiden av øya. (Jeg sier ikke at vi ikke fant frem, neida. Thomas har en innebygd GPS som er fjellstø! Skal ikke nevne at det sies at fjell også kan flyttes...) Vi humpet oss gjennom støvete landsbyer og under svære nybygg av broer, over grusvei og forbi trafikkdirigerte strøk. Vi fikk i det minste se en ny del av øya. :) Den koreanske kjørestilen er forresten litt annerledes enn hva vi er vant med. Rødt lys er selvfølgelig ingen hindring, bare kjør på så ingen andre rekker å kjøre før deg! Det er tut og kjør-tankegangen som gjelder. Alle taxiene lider av utslitt nødblink-syndrom (det er sant, knappen er synlig utslitt), og så lenge man har nødblinken på så kan man faktisk gjøre akkurat som man vil i trafikken. Stoppe litt på motorveien? Ikke noe problem! Som Thomas sier, trafikken går raskt, og man må alltid være klare for å bremse kraftig ned. Dette resulterer i en ganske merkelig, unaturlig kjøremåte, siden man gasser litt på-av-på-av-på for å hele tiden kjøre nærmest mulig bakluka til han foran, før man breeemser for oi, der sto det et par biler med nødblinken på... Hiv på litt intensiv tuting bare fordi alle andre gjør det, så har du en ekte skildring av hvordan bilkjøring i Korea fungerer. Thomas sin kjøring begynner å ligne mistenkelig på dette etter to måneder i landet, til slutt banner han vel på koreansk også.

Thomas i trafikken

Jeg har forresten begynt å lære meg koreansk-engelsk. Det er ikke bare-bare! Coffee er kopi, five er paiv, fifth er pipt osv... Hva er da lept og lait? Left og right selvfølgelig! Skjønner tegninga? Ikke rart jeg spør en gang til når jeg blir bedt om å dra til pipt plår. Videre er de litt vage når det gjelder stedsnavn. Byen Busan kalles også Pusan, øya (vår) Geoje skrives innimellom Koje, og slik fortsetter det. Gatene har ikke gatenavn, så man orienterer seg etter bygningene rundt. Litt slitsomt når man ikke kjenner til hele byen, det skal være sikkert. Fikk et tips fra ei om å legge ut spor med smuler for å finne hjem igjen etter en liten tur i byen, det kan være et av de bedre tipsene jeg har fått. Skal prøves ut, koreanerne ser allerede dumt nok på oss hvitinger fra før, så det skader sikkert ingen. :)

Uansett, etter 5 timers reise fra Okpo til Seoul ble vi enige om å slappe av litt. Vi bestilte oss room service-massasje og ble knadd på av to små damer i 1,5 time. Herlig! Etter det snublet vi øre ned til middag der det var en buffet bestående av mye spennende mat fra flere verdenshjørner. Norsk røykalaks tilogmed, som sushi! Mmm:)

Thomas prøver å sove og er sur fordi jeg bråker med tastaturet. Klokken er straks tolv her. Han vil tydeligvis være opplagt til i morgen, min kjære morgenfugl skal opp tidlig for å trene før avreise. Jeg, derimot, skal snorke i sengen helt til jeg blir dratt ut av den! Det blir en lang tur i morgen, 11,5 time fra Seoul til Amsterdam. Vi kommer så sent frem i Oslo at vi må overnatte der også, så det blir (det er vel allerede) en langvarig reise.

Tenke å avslutte med "hadet bra" på koreansk, men nå har jeg glemt det. Men takk er kamsa-hamida - uttales kamsamida! Så da vet dere det. :)