Nysgjerrighet og buse i nesa

Innimellom lurer jeg på om jeg ligner på en klovn, har en stor buse i nesa, har fått rosa hår over natten eller om jeg har to forskjellige sko på meg. Koreanerne er nemlig veldig nysgjerrige og glade i å se/stirre. Det er greit, vi ser jo sikkert litt rare ut... Som oftest er det koselig, men noen ganger kan det gå litt over styr. Senest på søndag (da jeg var på blomsterjakt), var det en eldre dame som kikket på meg med et grettent, skulende blikk. Hun nærmest vrengte leppa i Elvis-stil da hun mumlet til mannen sin og prikket han på skulderen for å få han til å se min vei. Nå er jeg ikke såpass paranoid at jeg tror "alle ser på meg", men når man er i en folketom gate og ser en slik reaksjon er det ganske lett å skjønne at det mest sannsynlig var meg hun vrengte leppa til. Jeg var nødt til å passere ekteparet, så jeg tok av meg solbrillene og sendte henne det mest hyggelige smilet jeg fikk frem, ektefølt og uten frekkhet. Hun ble så paff at hun slo øynene kjapt ned, men jeg tror jeg fant et flaut, lite smil langt der inne.

Ellers så er det mest av de koselige historiene. Barn på butikken kommer gående rett mot deg, stirrer opp med store øyne og blir stående og kikke på deg. Der står de noen sekunder før de stolt slenger frem det ordet de har lært på skolen: HELLO! Så løper de og gjemmer seg bak mamman eller pappan sin. Noen ganger rekker jeg å si hei tilbake før de forsvinner, og da kniser de høyt. Voksne folk derimot, henger innimellom oppi handlevognen vår for å se hva vi handler, og en gang ble jeg vasket inn i et hjørne av vaskedamen på supermarkedet mens hun prøvde å få med seg alt jeg hadde i vognen.

Haha, glemte å nevne den gangen vi var på museum og en hel busslast med elever kom stormende mot oss. Jeg kom meg unna, men Thomas stakkar, han ble omringet og denne setningen klang nok lenge i hodet hans etterpå: What's your name, my name is ...! HELLOO!  Han forsvant i massen, og han måtte omtrent kjempe for å komme seg ut av gruppa og inn i bilen. Da vi kjørte fra parkeringsplassen følte vi oss som noen kjendiser da vi ble vinket ut fra plassen mens alle ropte byebye av full hals.

Rart å si det, men vi begynner nesten å bli vant til det. Vi får håpe det ikke blir en nedtur å komme hjem igjen til en normal tur på butikken.

Ha en fin dag, hilsen klovnene i Okpo!