Ulsan + en liten getaway i Stillehavet

I de siste dagene har vi vært i Ulsan, en by på østkysten med 1,1 mill. innbyggere. Her ligger blant annet verdens største skipsverft, Hyundai Heavy Industries. Thomas måtte hit en svipptur for å jobbe, så da ble jeg like gjerne med. Byen ligner på resten av byene i Korea jeg har sett: grå, støvete og med høye blokker tett i tett.

 

Utsikt fra leiligheten i utkanten av byen, 22. etasje

Området med det grønne nettet er kun for de fine, rikeste koreanerne som vil øve på golfsvingen sin. Vi hvite har visstnok ikke adgang i hele tatt.

En liten del av verdens største verft, bittelitt større en Fosen Mek. ;)

Med i kofferten fikk jeg også streng beskjed om å ta med passet, vi hadde nemlig en plan om å ta en svipptur ut av landet hvis Thomas fikk tid. I går kveld satt vi og kikket på forskjellige destinasjoner, og jammen reiser vi ikke til Filippinene nå i dag! Først tenkte vi å dra til Hawaii, men siden visumsøknaden kunne trenge opptil 72 timer for å godkjennes valgte vi å droppe det. Nå drar vi først til hovedstaden Manila og blir der en natt, så stikker vi mest sannsynlig til Boracay eller noe lignende etterpå. Vi får se, turen videre ordner vi når vi kommer frem til hotellet. Det blir en kort tur på 6 netter, og vi satser på fint vær!

Boracay - greit for meg...

Nå må vi bare spise lunsj, pakke snippesken og etterhvert komme oss avgårde til flyplassen, så kanskje kommer det noen oppdateringer fra Filippinene senere?

Takk-for-hjelpen-gave

For en liten stund siden ble jeg og Thomas spurt om vi ville hjelpe til ved en koreansk barnehage i byen. De skulle ha en dag der de alt skulle foregå på engelsk, og da trengte de frivillige som ville hjelpe til med pratingen. En kollega av Thomas har en gutt som går der, men tilfeldighetene gjorde at han og kona ikke kunne møte opp, så da stilte vi opp i stedet!

Vi fikk en post vi var ansvarlige for, og det var legekontoret. Thomas ble utpekt som lege mens jeg ble sykesøster, og sammen skulle vi spørre barna om de var syke, hvor de hadde vondt, måle høyde, kjenne etter feber osv. Timene gikk fort, og jeg (kan bare snakke for meg selv) syntes det var kjempegøy!

Denne uken traff vi paret igjen, og da fikk vi en liten gave som takk for hjelpen. Det hadde vi ikke ventet, så koselig!

Håndmalte, matchende kopper, laget til oss på en liten butikk her i byen.

Matforvirring 2

For lenge siden, helt i starten faktisk, var det ganske vanlig at vi prøvde og feilet for å finne ut hva slags mat som fantes på butikkene. Vi kikket, luktet, gjettet vilt og klemte for å finne det vi ville, men innimellom feilet vi dypt.

Første gangen var da Thomas plukket med seg en pose ris. Her ser du jeg nevner det: "Vi tror vi har kjøpt oss ris til middagen i kveld, enten det eller puffet ris... Eller kanskje risengryn? Vi får se når vi prøver å koke den!"  Vel... for å si det sånn, det var ingen av delene. Jepp, vi hadde nemlig kjøpt flere kilo med havsalt. Nå tenker du sikkert at havsalt ikke ligner verken i form eller fasong, men gjennom tykk plastemballasje så kan det faktisk ligne mistenkelig.  Det mente iallefall vi...

1,5 kg med havsalt, hva bruker vi det til da?

Så var det den gangen vi fant forskjellige pakker med tacolefser i frysedisken. Vi kjøpte to forskjellige, og den første pakken var prima. Den andre pakken, den blåste seg litt merkelig opp under steking. Jada. Butterdeig passer bare sånn rimelig bra til taco... 

Matforvirring

I morges slengte jeg frem stekepanna for å steke meg egg til frokost. Jeg tok fram den nye pakken med egg, plukket ut ett og kakket det mot kanten på panna. Det kom en tett, rar lyd, og jeg så plutselig for meg at det var en død kylling jeg hadde kakket på hos, så jeg knep sammen øynene mens jeg slapp egget fra meg (jada, feiging). Da jeg åpnet øynene oppdaget jeg at egget var brunt og stivnet inni, hva søren er dette?
Alle eggene var like inni - så det skal vel være sånn, men... Pakken sto sammen med vanlige eggekartonger, sånn går det når man ikke forstår etikettene.

Og jeg som hadde så lyst på egg til frokost!

Etterpå ringte jeg Thomas, som klarte å finne ut at eggene er kokt i noe brunt (?) slik at hele egget blir farget fra innerst til ytterst. Det lukter ganske merkelig kan man si...

Nysgjerrighet og buse i nesa

Innimellom lurer jeg på om jeg ligner på en klovn, har en stor buse i nesa, har fått rosa hår over natten eller om jeg har to forskjellige sko på meg. Koreanerne er nemlig veldig nysgjerrige og glade i å se/stirre. Det er greit, vi ser jo sikkert litt rare ut... Som oftest er det koselig, men noen ganger kan det gå litt over styr. Senest på søndag (da jeg var på blomsterjakt), var det en eldre dame som kikket på meg med et grettent, skulende blikk. Hun nærmest vrengte leppa i Elvis-stil da hun mumlet til mannen sin og prikket han på skulderen for å få han til å se min vei. Nå er jeg ikke såpass paranoid at jeg tror "alle ser på meg", men når man er i en folketom gate og ser en slik reaksjon er det ganske lett å skjønne at det mest sannsynlig var meg hun vrengte leppa til. Jeg var nødt til å passere ekteparet, så jeg tok av meg solbrillene og sendte henne det mest hyggelige smilet jeg fikk frem, ektefølt og uten frekkhet. Hun ble så paff at hun slo øynene kjapt ned, men jeg tror jeg fant et flaut, lite smil langt der inne.

Ellers så er det mest av de koselige historiene. Barn på butikken kommer gående rett mot deg, stirrer opp med store øyne og blir stående og kikke på deg. Der står de noen sekunder før de stolt slenger frem det ordet de har lært på skolen: HELLO! Så løper de og gjemmer seg bak mamman eller pappan sin. Noen ganger rekker jeg å si hei tilbake før de forsvinner, og da kniser de høyt. Voksne folk derimot, henger innimellom oppi handlevognen vår for å se hva vi handler, og en gang ble jeg vasket inn i et hjørne av vaskedamen på supermarkedet mens hun prøvde å få med seg alt jeg hadde i vognen.

Haha, glemte å nevne den gangen vi var på museum og en hel busslast med elever kom stormende mot oss. Jeg kom meg unna, men Thomas stakkar, han ble omringet og denne setningen klang nok lenge i hodet hans etterpå: What's your name, my name is ...! HELLOO!  Han forsvant i massen, og han måtte omtrent kjempe for å komme seg ut av gruppa og inn i bilen. Da vi kjørte fra parkeringsplassen følte vi oss som noen kjendiser da vi ble vinket ut fra plassen mens alle ropte byebye av full hals.

Rart å si det, men vi begynner nesten å bli vant til det. Vi får håpe det ikke blir en nedtur å komme hjem igjen til en normal tur på butikken.

Ha en fin dag, hilsen klovnene i Okpo!

Dagen derpå

Etter et strålende vær på 17. mai følger 18. mai med regn i bøtter og spann. Det blåser så det knaker i bygget vi bor i. Egentlig tenkte jeg meg på "strikkelunsj" idag med damene, men jeg holder meg hjemme. I stedet tenkte jeg å hekle et par labber/lugger/sokker til et vennepar hjemme som venter barn i sommer, den norske sommeren er jo ikke kjent for å være den varmeste.

Regn på vinduet

Her ser du bygningene vi ser fra stua, oppned i regndråpene! Stilig!