I mitt stille sinn...

...tenker jeg minst mulig fremover. Jeg liker å leve i nuet, er ganske impulsiv og tar ting som det kommer. Sånn sett er jeg og Thomas ganske like, jeg kan vel si at vi overrasket flere da vi plutselig bestemte oss for å flytte til Korea. Ting skjedde fort, og nå ser vi snart slutten på vårt opphold i Asia. Litt trist er det å tenke på at det kun er et par måneder igjen. Jeg skulle lære meg koreansk tilnærmet flytende, besøke alle landene i flere hundre mils omkrets, bli sprek (hah!) og samtidig få toppkarakterer i studiene jeg tok. Språket sjangler og rekker tunge til meg, flere land gjenstår uoppdagede mens studiene forsåvidt går greit. (Bank i bordet) Joggeskoene ser forsåvidt ganske velbrukte ut, men det er kun støv og gris fra da vi kjørte med ATV i fjor en gang.

Etter en kjapp opptelling så ser jeg at jeg har gått på skole i en halv mannsalder. Jeg vet ingenting om jeg kommer til å trives som lærer, det får rett og slett tiden vise. Såfremt jeg ikke blir en gretten frøken med leppestift på tennene, får vi håpe på at min (og fremtidige elevers) fremtid er sikret.

Det er ikke lenge siden jeg stolt trippet rundt, hånd i hånd med en vilkårlig ukeskjæreste på småskoletrinnet. Aldri hadde jeg hørt om lange forelesninger, enda lengre pensumlister og stadig voksende studielån.

Jeg tror jeg venter litt til jeg, med å tenke lengre frem enn det jeg må. Det må vel være lov til å leve i nuet så lenge man kan? I mellomtiden tripper jeg rundt hånd i hånd med Thomas mens jeg lukker øynene et lite sekund. Jeg lener meg tilbake, snuser inn den uvante matlukten fra gatene og nyter de siste månedene i et totalt fremmed land.

THAILAND OG NORSK MAT

Jess, da er det helg igjen! I det siste har jeg hatt en god del å gjøre, med to fag som alltid kræsjer når det gjelder innlevering av oppgaver. Det resulterer i at jeg har et par-tre uker der massevis skal innleveres samtidig, etterfulgt av noen uker med rolig lesing. Jeg har jo klart å komme i mål med alt i rett tid, men jeg er ikke selvutnevnt mester i skippertak for ingenting. Akkurat nå er det en runde med seks oppgaver som skal inn (selvfølgelig samtidig, trodde du noe annet?) om 1-2 uker. Denne gangen har jeg jobbet frem mot fristene og tror faktisk jeg blir ferdig uten mye stress og kav. Herlig!

I går bestilte jeg og Thomas oss tur til Thailand, vi drar så fort jeg er ferdig med innleveringene. Jeg har turistvisum her i Korea, så jeg kan være her toppen 90 dager i slengen. Nå må jeg ta en tur utenlands for å fornye visumet mitt, og det er jo en kjekk mulighet til å se seg litt rundt! :) Da vender vi nesa mot Phi Phi Islands for å slappe av, snorkle og kose oss. Selvfølgelig skal/må jeg ta med meg en god bunke bøker på turen, så kun slaraffenliv blir det nok ikke...

Phi Phi Island

Når vi kommer hjem igjen er det kun en måned til vi reiser hjem til jul. Innen den tid skal jeg også ha pensumprøve i geologi og landskap, kan ikke si at jeg gleder meg til den. Faget er interessant og landskapsformer har alltid imponert meg, så det er ikke det som er problemet... Problemet er det at jeg må ta denne firetimers nettprøven samtidig som de andre studentene i Norge tar den, og i år har lærerne bestemt at denne prøven skal arrangeres på ettermiddagen. Det blir altså fra midnatt fram til klokken 04.00 for min del! Tipper jeg må knaske sjokolade og slurpe tjukk, sterk kaffe med begge hender for å holde hode og kropp i live underveis, jeg er ikke akkurat kjent for å klare meg uten nok søvn...

Ellers så trives jeg fremdeles godt i Korea, men er litt sjalu på de som har snø og norsk mat. Nå er jeg inne i en periode hvor jeg omtrent drømmer om kjøttkake, ertestuing, potetball, kålstappe, aspic, risengrynsgrøt, vafler og lapskaus. I går lagde vi risengrynsgrøt til middag (nam!), og vi har store planer om å lage en stor ladning med kjøttkaker for å fryse ned og ta opp når det frister som mest neste gang. Så i morgen leker Thomas og Maria flinke husmødre, så får vi se hvordan resultatet blir! ;)