Nysgjerrighet og buse i nesa

Innimellom lurer jeg på om jeg ligner på en klovn, har en stor buse i nesa, har fått rosa hår over natten eller om jeg har to forskjellige sko på meg. Koreanerne er nemlig veldig nysgjerrige og glade i å se/stirre. Det er greit, vi ser jo sikkert litt rare ut... Som oftest er det koselig, men noen ganger kan det gå litt over styr. Senest på søndag (da jeg var på blomsterjakt), var det en eldre dame som kikket på meg med et grettent, skulende blikk. Hun nærmest vrengte leppa i Elvis-stil da hun mumlet til mannen sin og prikket han på skulderen for å få han til å se min vei. Nå er jeg ikke såpass paranoid at jeg tror "alle ser på meg", men når man er i en folketom gate og ser en slik reaksjon er det ganske lett å skjønne at det mest sannsynlig var meg hun vrengte leppa til. Jeg var nødt til å passere ekteparet, så jeg tok av meg solbrillene og sendte henne det mest hyggelige smilet jeg fikk frem, ektefølt og uten frekkhet. Hun ble så paff at hun slo øynene kjapt ned, men jeg tror jeg fant et flaut, lite smil langt der inne.

Ellers så er det mest av de koselige historiene. Barn på butikken kommer gående rett mot deg, stirrer opp med store øyne og blir stående og kikke på deg. Der står de noen sekunder før de stolt slenger frem det ordet de har lært på skolen: HELLO! Så løper de og gjemmer seg bak mamman eller pappan sin. Noen ganger rekker jeg å si hei tilbake før de forsvinner, og da kniser de høyt. Voksne folk derimot, henger innimellom oppi handlevognen vår for å se hva vi handler, og en gang ble jeg vasket inn i et hjørne av vaskedamen på supermarkedet mens hun prøvde å få med seg alt jeg hadde i vognen.

Haha, glemte å nevne den gangen vi var på museum og en hel busslast med elever kom stormende mot oss. Jeg kom meg unna, men Thomas stakkar, han ble omringet og denne setningen klang nok lenge i hodet hans etterpå: What's your name, my name is ...! HELLOO!  Han forsvant i massen, og han måtte omtrent kjempe for å komme seg ut av gruppa og inn i bilen. Da vi kjørte fra parkeringsplassen følte vi oss som noen kjendiser da vi ble vinket ut fra plassen mens alle ropte byebye av full hals.

Rart å si det, men vi begynner nesten å bli vant til det. Vi får håpe det ikke blir en nedtur å komme hjem igjen til en normal tur på butikken.

Ha en fin dag, hilsen klovnene i Okpo!

Kimchi

Denne helgen er det blant annet veldedighet som står på tapeten. Denne lørdagen inviterer nemlig skipsverftet i Okpo, DSME, til kimchilaging for alle som ønsker å være med på en annerledes dag. Denne kimchien skal gå til beboere på øya som ikke har så mye å rutte med. Kimchi kan nok ses på som nasjonalretten til Korea, den spises nemlig av alle, overalt! Den består av gjæret kinakål og chili sammen med varierende grønnsaker.

(bilde fra Wikipedia)

Retten er faktisk kalt en av verdens fem sunneste retter, og den skal visstnok både kurere kreft og hjelpe på fordøyelsen. Jeg synes ikke det smaker noe særlig godt for å være helt ærlig, og lukten... Phuh! Jeg skyver resolutt fra meg det vesle fatet med kimchi som kommer når vi spiser koreansk mat ute, men sånn er det vel når man kommer til en ny og annerledes kultur. Jeg regner med utlendinger rynker på nesa over den grå, seige klumpen de fleste forguder og kaller raspeball/komle/potetball også.

Forhåpentligvis får vi mulighet til å være med denne formiddagen for å hjelpe andre. Da er det nemlig ikke så farlig at det lukter litt mens vi holder på. :)

SEOUL, HOW TO DRIVE A CAR IN KOREA

Nå sitter vi på Ritz-Carlton i Seoul (hovedstaden i Sør-Korea) før vi vender nesa hjem til Norge i morgen. De siste dagene har vi bare surret rundt for å bli kjent og prøvd å få ting til å gå opp for høsten. Vi har sett på utallige leiligheter for å finne den vi vil ha, vi har sett alt fra perfekt til no way... Vi fant en til slutt og har dermed signert for neste år! Deilig å vite at vi har det i boks. :) Greit område, bra størrelse, fint og ordentlig. Det ser bra ut! Vi testa forresten ut senga i en av leilighetene, kasta oss nedpå og DUNK - der satt vi godt. Madrassen var hard som sement. Agenten kom smilende inn, stolt sa han at denne madrassen var "very good for health", den kostet tross alt 2 millioner won (10 000 kr). Nei takk, sa vi mens vi smilte og ristet på hodet av den gale mannen som prøvde å mene at dette kunne være bra for noe annet enn forverring av uhelbredelig wiplash og gnagsår på unevnelige deler av kroppen. Og nei, det var ikke en madrass som formes etter kroppen. Jeg spurte. Den er kun rett og slett steinhard.

Vi tok oss en tur til nabobyen på et minnested om krigsfangene under Koreakrigen, en P.O.W.-camp (prisoner of war). Veldig interessant, vi har mye å lære! Synd at vi kun fikk en time der, regner med vi tar turen igjen når vi kommer tilbake til høsten for å få med oss alt. En ting som er typisk koreansk (muligens asiatisk generelt?) er at uansett vær og føre så går damene med høyhælte sko. Det ser ut til at kun eldre, koreanske damer med frykt for lårhalsbrudd bruker lave sko. Tror ikke en eneste dame hadde lave sko på besøket i campen, de småtrippet rundt på skyhøye hæler opp og ned bratte skråninger som ingen ting. Jeg fikk gnagsår bare av å se på de. Kanskje bare jeg som ville valgt noe litt mer komfortabelt for en slik visitt?

Mopedtrafikk

Ellers så tenkte vi å ta oss en liten kjøretur nord for Okpo for å se på litt strender her om dagen. Det endte med en stor visitt rundt omtrent hele nordsiden av øya. (Jeg sier ikke at vi ikke fant frem, neida. Thomas har en innebygd GPS som er fjellstø! Skal ikke nevne at det sies at fjell også kan flyttes...) Vi humpet oss gjennom støvete landsbyer og under svære nybygg av broer, over grusvei og forbi trafikkdirigerte strøk. Vi fikk i det minste se en ny del av øya. :) Den koreanske kjørestilen er forresten litt annerledes enn hva vi er vant med. Rødt lys er selvfølgelig ingen hindring, bare kjør på så ingen andre rekker å kjøre før deg! Det er tut og kjør-tankegangen som gjelder. Alle taxiene lider av utslitt nødblink-syndrom (det er sant, knappen er synlig utslitt), og så lenge man har nødblinken på så kan man faktisk gjøre akkurat som man vil i trafikken. Stoppe litt på motorveien? Ikke noe problem! Som Thomas sier, trafikken går raskt, og man må alltid være klare for å bremse kraftig ned. Dette resulterer i en ganske merkelig, unaturlig kjøremåte, siden man gasser litt på-av-på-av-på for å hele tiden kjøre nærmest mulig bakluka til han foran, før man breeemser for oi, der sto det et par biler med nødblinken på... Hiv på litt intensiv tuting bare fordi alle andre gjør det, så har du en ekte skildring av hvordan bilkjøring i Korea fungerer. Thomas sin kjøring begynner å ligne mistenkelig på dette etter to måneder i landet, til slutt banner han vel på koreansk også.

Thomas i trafikken

Jeg har forresten begynt å lære meg koreansk-engelsk. Det er ikke bare-bare! Coffee er kopi, five er paiv, fifth er pipt osv... Hva er da lept og lait? Left og right selvfølgelig! Skjønner tegninga? Ikke rart jeg spør en gang til når jeg blir bedt om å dra til pipt plår. Videre er de litt vage når det gjelder stedsnavn. Byen Busan kalles også Pusan, øya (vår) Geoje skrives innimellom Koje, og slik fortsetter det. Gatene har ikke gatenavn, så man orienterer seg etter bygningene rundt. Litt slitsomt når man ikke kjenner til hele byen, det skal være sikkert. Fikk et tips fra ei om å legge ut spor med smuler for å finne hjem igjen etter en liten tur i byen, det kan være et av de bedre tipsene jeg har fått. Skal prøves ut, koreanerne ser allerede dumt nok på oss hvitinger fra før, så det skader sikkert ingen. :)

Uansett, etter 5 timers reise fra Okpo til Seoul ble vi enige om å slappe av litt. Vi bestilte oss room service-massasje og ble knadd på av to små damer i 1,5 time. Herlig! Etter det snublet vi øre ned til middag der det var en buffet bestående av mye spennende mat fra flere verdenshjørner. Norsk røykalaks tilogmed, som sushi! Mmm:)

Thomas prøver å sove og er sur fordi jeg bråker med tastaturet. Klokken er straks tolv her. Han vil tydeligvis være opplagt til i morgen, min kjære morgenfugl skal opp tidlig for å trene før avreise. Jeg, derimot, skal snorke i sengen helt til jeg blir dratt ut av den! Det blir en lang tur i morgen, 11,5 time fra Seoul til Amsterdam. Vi kommer så sent frem i Oslo at vi må overnatte der også, så det blir (det er vel allerede) en langvarig reise.

Tenke å avslutte med "hadet bra" på koreansk, men nå har jeg glemt det. Men takk er kamsa-hamida - uttales kamsamida! Så da vet dere det. :)