Tilståelsen: For godt til å være sant

Hørt natt til mandag, Okpo, Sør-Korea:

En mumlende Maria rusker i Thomas som sover:
"Thomas, jeg får ikke sove lengre..."
Thomas våkner til, rensker stemmen og spør forsiktig om det er noe galt. "Går det bra, drømte du noe skummelt?"
"...Nei, jeg tenker sånn på hva jeg kan skrive på bloggen at jeg ikke får sove!"

...stillhet.
(Thomas banner svært sannsynlig innvendig for at han lot seg vekke av noe slikt tullball)

"Ja, så gå da, så slipper jeg at du plager meg i alle fall!"

Jeg lusker av gårde, og her er jeg!


Jøss, da er det tilbake til den gamle tilværelsen i vårt midlertidige hjem: Okpo, Korea! Enn det, nå er vi halvveis i vårt opphold i utlandet for denne gang. Det har gått kjapt!

For å ta en oppsummering: det er mye som kommer til å skje denne våren. Vi ønsker å utnytte omgivelsene til det fulle. Planene er fremdeles vage, men forhåpentligvis kommer vi til å reise en god del. Stikkord: Japan, Kina, Indonesia/Filippinene/Bali, Australia (igjen), Mexico/Hawaii. Innimellom dette, studier og jobb, kommer forhåpentligvis foreldrene våre på besøk. Det gleder vi oss begge til! Vi synes det er en bra mulighet for de til å se en bit av Asia, noe de kanskje ikke ville kommet på dersom vi ikke hadde bodd her.

Men, med alle gode ting må det dessverre også være en bakdel. Det er en liten, men viktig ting jeg må klare opp i før de kommer, noe som jeg har sett tendensen til i de siste månedene. Det er med tungt hjerte jeg tar opp dette temaet som kan skremme mange: matlaging. Både mine og Thomas sine siste statuser på facebook har ymtet frempå om at vi er svært gode kokker som mestrer all slags matlaging: vi baker deilige brød til den store gullmedalje og mesker oss i norsk, hjemmelagd husmannskost hver dag, som selvfølgelig smaker fantastisk. Vi mottar positive tilbakemeldinger som øker selvtilliten vår flere hakk, og vi tenker som så at ingen kan da vel sjekke kvaliteten på maten vi lager når vi bor så langt vekk fra folk?
Men folkens, for å bryte fasaden en gang for alle... Det er alt for godt til å være sant.

For å si det sånn, jeg har hverken nevnt noe som helst om "ups, jeg smeltet halve slikkepotten da jeg skulle smelte (svi) sjokolade her en dag, og jeg bruker den fremdeles...", "potetene kokte i stykker, potetstappe til middag!", "oida, ikke nok mel til pizza/tint kjøtt/ost i kjøleskapet/tid til overs, nei, da ble det middag ute i kveld gitt", "hmm, skal deigen virkelig tyte opp i maskinrommet på kjøkkenmaskinen?", og "går det an å bruke blenderen selv om lokket er forsvunnet, man kan vel holde fast litt aluminiumsfolie på toppen?" (Svaret er nei, lokket er helt klart den nødvendige tingen som klarer å holde blenderinnholdet bort fra kjøkkenvifta, håret, potteplanten i vinduet og klesvasken din.)

Så foreldre og svigerforeldre: dere er hjertelig velkomne hos oss, men på eget ansvar! ;)

Puh... nå fikk jeg senket skuldrene siden prestasjonsangsten forsvant, da tror jeg at jeg hopper til køys for å sove videre! :)

Norge

Glemte å si at vi har kommet til Norge! Vi kom hit tirsdag 15. desember, to dager før den egentlige ankomsten for å overraske mor og far. Det funket! Nå er det ikke mange dagene før vi reiser videre, den 30. desember drar jeg og Thomas til Perth, Australia. Der skal vi være med på en dåp for en god venninne av meg. Gleder meg.

Nå må jeg løpe, skal ut og leke med Hanne og veslejenta!

- Maria

Kimchi

Denne helgen er det blant annet veldedighet som står på tapeten. Denne lørdagen inviterer nemlig skipsverftet i Okpo, DSME, til kimchilaging for alle som ønsker å være med på en annerledes dag. Denne kimchien skal gå til beboere på øya som ikke har så mye å rutte med. Kimchi kan nok ses på som nasjonalretten til Korea, den spises nemlig av alle, overalt! Den består av gjæret kinakål og chili sammen med varierende grønnsaker.

(bilde fra Wikipedia)

Retten er faktisk kalt en av verdens fem sunneste retter, og den skal visstnok både kurere kreft og hjelpe på fordøyelsen. Jeg synes ikke det smaker noe særlig godt for å være helt ærlig, og lukten... Phuh! Jeg skyver resolutt fra meg det vesle fatet med kimchi som kommer når vi spiser koreansk mat ute, men sånn er det vel når man kommer til en ny og annerledes kultur. Jeg regner med utlendinger rynker på nesa over den grå, seige klumpen de fleste forguder og kaller raspeball/komle/potetball også.

Forhåpentligvis får vi mulighet til å være med denne formiddagen for å hjelpe andre. Da er det nemlig ikke så farlig at det lukter litt mens vi holder på. :)

ADVENT, YOGA OG AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

Som nevnt er det ikke all verdens julestemning her i 14. etasje. Det er jo ingen snø! Vi har ikke begynt med julegaver heller, da vi rett og slett ikke har planer om å stappe full koffertene våre med gaver på tur hjem. Tipper vi heller handler de fleste når vi kommer til Norge! Og, siden vi ikke skal feire jula her blir det bare litt enkel pynting i år - det vil si: enkelt å plukke bort pynten etterpå. ;)

Her kommer et par bilder fra vår adventstid.

Lyset som lukter gløgg, mmm.... Thomas' julekalender.

En provisorisk løsning på festing av julestjerne. Sikkerhetsnål i gardinene som uansett alltid er dratt for, da vi ser rett inn i naboblokka.

Spareglasset vårt begynner å renne over! (Da skal vi ha iskremdate, Thomas, husker du?)

Bilder av "barna våre" hjemme: Emma, Mali, Orion og Alexandra.

 Julekrans på ytterdøren har vi også fått

Så en liten oppdatering fra forrige innlegg. Yogafremvisning! Det viste seg at det var en "Graduation Ceremony" der vi, sammen med flere, var pauseinnleggene. Hvem seremonien var for fikk vi aldri vite, men det var masse folk og noe vi tror var TV-kameraer. Så... hvem vet, kanskje vi kom på koreansk TV?

Dansere

Dansere

Dyp konsentrasjon (forvirring?) før vi skulle frem på scenen

Vi fikk det til!

1. søndag i advent var vi på adventsgudstjeneste i Sum-Gim kirke. Jeg er ikke akkurat en fast gjest i kirken, men det ble en veldig koselig søndag med et hint av norsk julestemning. Kirke og kirke, jeg vil heller kalle det en høyteknologisk forelesningssal. Det var fullt av lyskastere, kameraer, eget lydmikserom og masse rart lydutstyr jeg ikke vet hva er. Den ambulerende sjømannspresten (kul tittel, hæh?) hadde med egen iPhone med kirkemusikk på, til og med kirkeklokkene ble spilt av via den. Ikke helt slik som vi er vant med, altså... Uansett, vi møtte mange andre nordmenn som holder til her, det er faktisk ganske mange! Etterpå ble det kaffe, vafler og masse kaker. Akkurat som i Norge. :)

Juleferie og mystisk opptreden

(Bilde fra flickr.com)

Hvis alt går etter planen er vi hjemme i Norge om 20 dager!
Enn det...Tiden siden august har gått fort, men det har vært et forferdelig slit innimellom med egenstudie. Jeg vet iallefall at det holder med ett år som nettstudent, resten skal jeg ta på skole. Basta bom! Nå gleder jeg meg bare til å bli ferdig med de siste skoleoppgavene før vi vender nesa hjem ått a mor for å få god, norsk mat. Mmm!

Det er lite med julestemning her i Okpo. Her om dagen fikk jeg et glimt av den fornøyelige julestemningen da jeg koste meg med mandarin, pledd og te. Den forsvant dessverre raskere enn man kan si jabbasejå baklengs... (Som betyr et uformelt hei.) Nå leter jeg iherdig etter den perfekte julestemning-stimulatoren, så jeg googler pepperkake- og gløggoppskrifter dagen lang! (Kremt... mens jeg leser fagstoff.) Det skal testes ut innen vi reiser herfra! Ellers så har jeg laget en liten julekalender til Thomas i år, som han kikker på hver kveld mens han maser om han kan få åpne en av lukene før 1. desember...

Julen hjemme i år blir nok litt kortere enn normalt. Jeg skal være gudmor for datteren til ei god venninne av meg, og hun er bosatt i Australia av alle steder. Derfor drar jeg og Thomas fra fedrelandet allerede rundt nyttår for å være med på dåpen der nede. Jeg gleder meg, blir spennende å se Hanna! Jeg har ikke sett henne på 2,5 år, så det er jammen meg på tide med et lite møte igjen.

Ellers så er det en snodig dag idag. Vi, de norske jentene som er sammen på yoga, ble for en uke siden spurt av instruktøren om vi kunne delta på et slags show/konsert. Ingen andre i gruppa ønsket å bli med, så for å hjelpe instruktøren sa vi til slutt ja... Dette skal foregå i kveld, men vi vet egentlig ikke helt hva vi går til.
Siden instruktøren ikke snakker godt engelsk vet vi ikke hvor det er, hvem som kommer til å se på eller hva slags show vi egentlig skal delta på. Galskap!! Vi har øvd i et par dager og tar en innspurt i dag før opptredenen, så vi får se hvor bra dette egentlig kan gå.

Med bambiben og sviktende armer, dårlig holdning og manglende fleksibilitet...

Ønsk oss lykke til!

THAILAND OG NORSK MAT

Jess, da er det helg igjen! I det siste har jeg hatt en god del å gjøre, med to fag som alltid kræsjer når det gjelder innlevering av oppgaver. Det resulterer i at jeg har et par-tre uker der massevis skal innleveres samtidig, etterfulgt av noen uker med rolig lesing. Jeg har jo klart å komme i mål med alt i rett tid, men jeg er ikke selvutnevnt mester i skippertak for ingenting. Akkurat nå er det en runde med seks oppgaver som skal inn (selvfølgelig samtidig, trodde du noe annet?) om 1-2 uker. Denne gangen har jeg jobbet frem mot fristene og tror faktisk jeg blir ferdig uten mye stress og kav. Herlig!

I går bestilte jeg og Thomas oss tur til Thailand, vi drar så fort jeg er ferdig med innleveringene. Jeg har turistvisum her i Korea, så jeg kan være her toppen 90 dager i slengen. Nå må jeg ta en tur utenlands for å fornye visumet mitt, og det er jo en kjekk mulighet til å se seg litt rundt! :) Da vender vi nesa mot Phi Phi Islands for å slappe av, snorkle og kose oss. Selvfølgelig skal/må jeg ta med meg en god bunke bøker på turen, så kun slaraffenliv blir det nok ikke...

Phi Phi Island

Når vi kommer hjem igjen er det kun en måned til vi reiser hjem til jul. Innen den tid skal jeg også ha pensumprøve i geologi og landskap, kan ikke si at jeg gleder meg til den. Faget er interessant og landskapsformer har alltid imponert meg, så det er ikke det som er problemet... Problemet er det at jeg må ta denne firetimers nettprøven samtidig som de andre studentene i Norge tar den, og i år har lærerne bestemt at denne prøven skal arrangeres på ettermiddagen. Det blir altså fra midnatt fram til klokken 04.00 for min del! Tipper jeg må knaske sjokolade og slurpe tjukk, sterk kaffe med begge hender for å holde hode og kropp i live underveis, jeg er ikke akkurat kjent for å klare meg uten nok søvn...

Ellers så trives jeg fremdeles godt i Korea, men er litt sjalu på de som har snø og norsk mat. Nå er jeg inne i en periode hvor jeg omtrent drømmer om kjøttkake, ertestuing, potetball, kålstappe, aspic, risengrynsgrøt, vafler og lapskaus. I går lagde vi risengrynsgrøt til middag (nam!), og vi har store planer om å lage en stor ladning med kjøttkaker for å fryse ned og ta opp når det frister som mest neste gang. Så i morgen leker Thomas og Maria flinke husmødre, så får vi se hvordan resultatet blir! ;)