Besøk og ord fra mannemunn

Tid for en liten oppdatering fra det fjerne Østen. Reisingen ble ikke så interessant som antatt, da Australia ble droppet til fordel for Mexico, som ble droppet til fordel for Filippinene, som ble droppet til fordel for en lengre tur til Norge! Puh... Vi hadde noen uker med heftig planlegging og tenking før vi endelig bestemte oss. Noen tør kanskje påstå at Norge til sammenligning ikke blir så spennende, men det dugde det også. Thomas var glad for snøen han endelig fikk leke seg litt med, og jeg fikk treffe folka jeg ikke rakk å treffe i jula. Alle ble fornøyde.

Ellers så er det kun to uker igjen til tre stk sviger-/foreldre kommer. Jeg har valgt å senke skuldrene og legge lista lavt, dropper altså lysekronepussing og utvendig vindusvask til de kommer. (Vi bor tross alt i 14. etasje). Noen må nok ligge på flatseng og kontorstolen får en ny rolle som vikarierende kjøkkenstol, men skitt au, vi får trekke om hvem som får sitte på den. Vi ser heller stort på det og satser på at fint vær og ny, spennende kultur får ta seg av resten. 

Så, over til noe helt nytt.
I fare for å miste mine faste lesere (min faste leser er forsåvidt nokså trofast - hei pappa!), er jeg faktisk så modig at jeg kommer med noe nytt og friskt på bloggen: nemlig sitat! (Jeg har forsåvidt tjuvstartet med sitat fra Thomas uten å vite det i dette innlegget.)

Dagens utvalgte sitat fra mannemunn:

T: Her er det så dårlig lys at du ser brun ut, Maria!

M: ...

I mitt stille sinn...

...tenker jeg minst mulig fremover. Jeg liker å leve i nuet, er ganske impulsiv og tar ting som det kommer. Sånn sett er jeg og Thomas ganske like, jeg kan vel si at vi overrasket flere da vi plutselig bestemte oss for å flytte til Korea. Ting skjedde fort, og nå ser vi snart slutten på vårt opphold i Asia. Litt trist er det å tenke på at det kun er et par måneder igjen. Jeg skulle lære meg koreansk tilnærmet flytende, besøke alle landene i flere hundre mils omkrets, bli sprek (hah!) og samtidig få toppkarakterer i studiene jeg tok. Språket sjangler og rekker tunge til meg, flere land gjenstår uoppdagede mens studiene forsåvidt går greit. (Bank i bordet) Joggeskoene ser forsåvidt ganske velbrukte ut, men det er kun støv og gris fra da vi kjørte med ATV i fjor en gang.

Etter en kjapp opptelling så ser jeg at jeg har gått på skole i en halv mannsalder. Jeg vet ingenting om jeg kommer til å trives som lærer, det får rett og slett tiden vise. Såfremt jeg ikke blir en gretten frøken med leppestift på tennene, får vi håpe på at min (og fremtidige elevers) fremtid er sikret.

Det er ikke lenge siden jeg stolt trippet rundt, hånd i hånd med en vilkårlig ukeskjæreste på småskoletrinnet. Aldri hadde jeg hørt om lange forelesninger, enda lengre pensumlister og stadig voksende studielån.

Jeg tror jeg venter litt til jeg, med å tenke lengre frem enn det jeg må. Det må vel være lov til å leve i nuet så lenge man kan? I mellomtiden tripper jeg rundt hånd i hånd med Thomas mens jeg lukker øynene et lite sekund. Jeg lener meg tilbake, snuser inn den uvante matlukten fra gatene og nyter de siste månedene i et totalt fremmed land.

Tilståelsen: For godt til å være sant

Hørt natt til mandag, Okpo, Sør-Korea:

En mumlende Maria rusker i Thomas som sover:
"Thomas, jeg får ikke sove lengre..."
Thomas våkner til, rensker stemmen og spør forsiktig om det er noe galt. "Går det bra, drømte du noe skummelt?"
"...Nei, jeg tenker sånn på hva jeg kan skrive på bloggen at jeg ikke får sove!"

...stillhet.
(Thomas banner svært sannsynlig innvendig for at han lot seg vekke av noe slikt tullball)

"Ja, så gå da, så slipper jeg at du plager meg i alle fall!"

Jeg lusker av gårde, og her er jeg!


Jøss, da er det tilbake til den gamle tilværelsen i vårt midlertidige hjem: Okpo, Korea! Enn det, nå er vi halvveis i vårt opphold i utlandet for denne gang. Det har gått kjapt!

For å ta en oppsummering: det er mye som kommer til å skje denne våren. Vi ønsker å utnytte omgivelsene til det fulle. Planene er fremdeles vage, men forhåpentligvis kommer vi til å reise en god del. Stikkord: Japan, Kina, Indonesia/Filippinene/Bali, Australia (igjen), Mexico/Hawaii. Innimellom dette, studier og jobb, kommer forhåpentligvis foreldrene våre på besøk. Det gleder vi oss begge til! Vi synes det er en bra mulighet for de til å se en bit av Asia, noe de kanskje ikke ville kommet på dersom vi ikke hadde bodd her.

Men, med alle gode ting må det dessverre også være en bakdel. Det er en liten, men viktig ting jeg må klare opp i før de kommer, noe som jeg har sett tendensen til i de siste månedene. Det er med tungt hjerte jeg tar opp dette temaet som kan skremme mange: matlaging. Både mine og Thomas sine siste statuser på facebook har ymtet frempå om at vi er svært gode kokker som mestrer all slags matlaging: vi baker deilige brød til den store gullmedalje og mesker oss i norsk, hjemmelagd husmannskost hver dag, som selvfølgelig smaker fantastisk. Vi mottar positive tilbakemeldinger som øker selvtilliten vår flere hakk, og vi tenker som så at ingen kan da vel sjekke kvaliteten på maten vi lager når vi bor så langt vekk fra folk?
Men folkens, for å bryte fasaden en gang for alle... Det er alt for godt til å være sant.

For å si det sånn, jeg har hverken nevnt noe som helst om "ups, jeg smeltet halve slikkepotten da jeg skulle smelte (svi) sjokolade her en dag, og jeg bruker den fremdeles...", "potetene kokte i stykker, potetstappe til middag!", "oida, ikke nok mel til pizza/tint kjøtt/ost i kjøleskapet/tid til overs, nei, da ble det middag ute i kveld gitt", "hmm, skal deigen virkelig tyte opp i maskinrommet på kjøkkenmaskinen?", og "går det an å bruke blenderen selv om lokket er forsvunnet, man kan vel holde fast litt aluminiumsfolie på toppen?" (Svaret er nei, lokket er helt klart den nødvendige tingen som klarer å holde blenderinnholdet bort fra kjøkkenvifta, håret, potteplanten i vinduet og klesvasken din.)

Så foreldre og svigerforeldre: dere er hjertelig velkomne hos oss, men på eget ansvar! ;)

Puh... nå fikk jeg senket skuldrene siden prestasjonsangsten forsvant, da tror jeg at jeg hopper til køys for å sove videre! :)

Norge

Glemte å si at vi har kommet til Norge! Vi kom hit tirsdag 15. desember, to dager før den egentlige ankomsten for å overraske mor og far. Det funket! Nå er det ikke mange dagene før vi reiser videre, den 30. desember drar jeg og Thomas til Perth, Australia. Der skal vi være med på en dåp for en god venninne av meg. Gleder meg.

Nå må jeg løpe, skal ut og leke med Hanne og veslejenta!

- Maria

Kimchi

Denne helgen er det blant annet veldedighet som står på tapeten. Denne lørdagen inviterer nemlig skipsverftet i Okpo, DSME, til kimchilaging for alle som ønsker å være med på en annerledes dag. Denne kimchien skal gå til beboere på øya som ikke har så mye å rutte med. Kimchi kan nok ses på som nasjonalretten til Korea, den spises nemlig av alle, overalt! Den består av gjæret kinakål og chili sammen med varierende grønnsaker.

(bilde fra Wikipedia)

Retten er faktisk kalt en av verdens fem sunneste retter, og den skal visstnok både kurere kreft og hjelpe på fordøyelsen. Jeg synes ikke det smaker noe særlig godt for å være helt ærlig, og lukten... Phuh! Jeg skyver resolutt fra meg det vesle fatet med kimchi som kommer når vi spiser koreansk mat ute, men sånn er det vel når man kommer til en ny og annerledes kultur. Jeg regner med utlendinger rynker på nesa over den grå, seige klumpen de fleste forguder og kaller raspeball/komle/potetball også.

Forhåpentligvis får vi mulighet til å være med denne formiddagen for å hjelpe andre. Da er det nemlig ikke så farlig at det lukter litt mens vi holder på. :)

ADVENT, YOGA OG AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

Som nevnt er det ikke all verdens julestemning her i 14. etasje. Det er jo ingen snø! Vi har ikke begynt med julegaver heller, da vi rett og slett ikke har planer om å stappe full koffertene våre med gaver på tur hjem. Tipper vi heller handler de fleste når vi kommer til Norge! Og, siden vi ikke skal feire jula her blir det bare litt enkel pynting i år - det vil si: enkelt å plukke bort pynten etterpå. ;)

Her kommer et par bilder fra vår adventstid.

Lyset som lukter gløgg, mmm.... Thomas' julekalender.

En provisorisk løsning på festing av julestjerne. Sikkerhetsnål i gardinene som uansett alltid er dratt for, da vi ser rett inn i naboblokka.

Spareglasset vårt begynner å renne over! (Da skal vi ha iskremdate, Thomas, husker du?)

Bilder av "barna våre" hjemme: Emma, Mali, Orion og Alexandra.

 Julekrans på ytterdøren har vi også fått

Så en liten oppdatering fra forrige innlegg. Yogafremvisning! Det viste seg at det var en "Graduation Ceremony" der vi, sammen med flere, var pauseinnleggene. Hvem seremonien var for fikk vi aldri vite, men det var masse folk og noe vi tror var TV-kameraer. Så... hvem vet, kanskje vi kom på koreansk TV?

Dansere

Dansere

Dyp konsentrasjon (forvirring?) før vi skulle frem på scenen

Vi fikk det til!

1. søndag i advent var vi på adventsgudstjeneste i Sum-Gim kirke. Jeg er ikke akkurat en fast gjest i kirken, men det ble en veldig koselig søndag med et hint av norsk julestemning. Kirke og kirke, jeg vil heller kalle det en høyteknologisk forelesningssal. Det var fullt av lyskastere, kameraer, eget lydmikserom og masse rart lydutstyr jeg ikke vet hva er. Den ambulerende sjømannspresten (kul tittel, hæh?) hadde med egen iPhone med kirkemusikk på, til og med kirkeklokkene ble spilt av via den. Ikke helt slik som vi er vant med, altså... Uansett, vi møtte mange andre nordmenn som holder til her, det er faktisk ganske mange! Etterpå ble det kaffe, vafler og masse kaker. Akkurat som i Norge. :)