Matforvirring

I morges slengte jeg frem stekepanna for å steke meg egg til frokost. Jeg tok fram den nye pakken med egg, plukket ut ett og kakket det mot kanten på panna. Det kom en tett, rar lyd, og jeg så plutselig for meg at det var en død kylling jeg hadde kakket på hos, så jeg knep sammen øynene mens jeg slapp egget fra meg (jada, feiging). Da jeg åpnet øynene oppdaget jeg at egget var brunt og stivnet inni, hva søren er dette?
Alle eggene var like inni - så det skal vel være sånn, men... Pakken sto sammen med vanlige eggekartonger, sånn går det når man ikke forstår etikettene.

Og jeg som hadde så lyst på egg til frokost!

Etterpå ringte jeg Thomas, som klarte å finne ut at eggene er kokt i noe brunt (?) slik at hele egget blir farget fra innerst til ytterst. Det lukter ganske merkelig kan man si...

Nysgjerrighet og buse i nesa

Innimellom lurer jeg på om jeg ligner på en klovn, har en stor buse i nesa, har fått rosa hår over natten eller om jeg har to forskjellige sko på meg. Koreanerne er nemlig veldig nysgjerrige og glade i å se/stirre. Det er greit, vi ser jo sikkert litt rare ut... Som oftest er det koselig, men noen ganger kan det gå litt over styr. Senest på søndag (da jeg var på blomsterjakt), var det en eldre dame som kikket på meg med et grettent, skulende blikk. Hun nærmest vrengte leppa i Elvis-stil da hun mumlet til mannen sin og prikket han på skulderen for å få han til å se min vei. Nå er jeg ikke såpass paranoid at jeg tror "alle ser på meg", men når man er i en folketom gate og ser en slik reaksjon er det ganske lett å skjønne at det mest sannsynlig var meg hun vrengte leppa til. Jeg var nødt til å passere ekteparet, så jeg tok av meg solbrillene og sendte henne det mest hyggelige smilet jeg fikk frem, ektefølt og uten frekkhet. Hun ble så paff at hun slo øynene kjapt ned, men jeg tror jeg fant et flaut, lite smil langt der inne.

Ellers så er det mest av de koselige historiene. Barn på butikken kommer gående rett mot deg, stirrer opp med store øyne og blir stående og kikke på deg. Der står de noen sekunder før de stolt slenger frem det ordet de har lært på skolen: HELLO! Så løper de og gjemmer seg bak mamman eller pappan sin. Noen ganger rekker jeg å si hei tilbake før de forsvinner, og da kniser de høyt. Voksne folk derimot, henger innimellom oppi handlevognen vår for å se hva vi handler, og en gang ble jeg vasket inn i et hjørne av vaskedamen på supermarkedet mens hun prøvde å få med seg alt jeg hadde i vognen.

Haha, glemte å nevne den gangen vi var på museum og en hel busslast med elever kom stormende mot oss. Jeg kom meg unna, men Thomas stakkar, han ble omringet og denne setningen klang nok lenge i hodet hans etterpå: What's your name, my name is ...! HELLOO!  Han forsvant i massen, og han måtte omtrent kjempe for å komme seg ut av gruppa og inn i bilen. Da vi kjørte fra parkeringsplassen følte vi oss som noen kjendiser da vi ble vinket ut fra plassen mens alle ropte byebye av full hals.

Rart å si det, men vi begynner nesten å bli vant til det. Vi får håpe det ikke blir en nedtur å komme hjem igjen til en normal tur på butikken.

Ha en fin dag, hilsen klovnene i Okpo!

Dagen derpå

Etter et strålende vær på 17. mai følger 18. mai med regn i bøtter og spann. Det blåser så det knaker i bygget vi bor i. Egentlig tenkte jeg meg på "strikkelunsj" idag med damene, men jeg holder meg hjemme. I stedet tenkte jeg å hekle et par labber/lugger/sokker til et vennepar hjemme som venter barn i sommer, den norske sommeren er jo ikke kjent for å være den varmeste.

Regn på vinduet

Her ser du bygningene vi ser fra stua, oppned i regndråpene! Stilig!

17. mai!

Da var årets 17. mai vel gjennomført, mørket har kommet og gjestene har gått hjem. I dag gikk vi i tog sammen med vel 2-300 nordmenn. Med oss hadde vi politimenn på motorsykler som dirigerte trafikken og passet på, (vi blokkerte jo gatene, akkurat som hjemme), biler med høyttalere der det ble forklart på koreansk hva som foregikk og masse norske flagg. :) Fremst gikk en mann med boomblaster på skuldra og spilte korpsmusikk. Koreanerne flest så glade ut og smilte og lo av oss der vi gikk, så det gikk bra!

En del av toget

Venter på heisen

Han sjøl

Håper alle har hatt en flott dag der hjemme!

HIPP, HIPP HURRA!

...neida, vi har ikke ranglet av og feiret 17. mai enda.

Idag har nemlig Thomas bursdag, HIPP HIPP HURRA! Dagen idag feires med en ordentlig søndagsmiddag og kanskje en film, regner med det blir mer feiring i morgen. :) Etter midnatt i går dro jeg med meg Thomas på takterrassen i bygget for å sende opp et par bursdagsraketter vi hadde liggende. Tja... det var vel mer kinaputter enn rakett det jeg fant, men gøy likevel!

En liten kinaputt

Jeg prøvde å kjøpe blomster idag for å pynte litt, men det gikk ikke så bra. Første blomsterbutikken hadde ingen fine blomster (koreanerne er i overkant glade i knallfarger som oransje osv.), den andre lot meg ikke få komme inn (sikkert fordi hun ikke ville snakke engelsk med meg) og den siste hadde faktisk søndagsstengt (noe som er uvanlig...). I stedet kjøpte jeg med is hjem, føler det ble en fullverdig erstatning for en bukett med blomster. ;)

Nå skal jeg sette steka i ovnen og stryke bunadsskjorta til i morgen, så kommer bursdagsbarnet snart hjem fra jobb. Ha en fin dag!

PS: Endelig har sommeren kommet til Okpo. Idag våknet jeg opp til 25 grader i skyggen, jeg klager ikke!

17. maifeiringen i Okpo

På mandag er det 17. mai. Da blir det tog, norske flagg og bunad. Satser på fint grillvær! Sjømannskirken i Okpo arrangerer tog og mat, de har til og med ordnet med polititillatelse sånn at innbyggerne ikke tror vi går i aksjonstog med norske flagg og roping gjennom gatene. Kanskje ikke så dumt?